NOEN TANKER OM TRO OG FORVENTNING
Utskriftsvennlig PDFversjon

Av Kris Guleng

I tilknytning til denne artikkelen anbefales den aktuelle avhandlingen: "Ubibelske sider ved trosbevegelsen", av Erik Torp-Olsen. Trykk HER.

Tro er et fantastisk konsept. Tro løfter sjelen og sinnet til en høyere sfære og gir grobunn for vekst og forstand i menneskelivets prosesser. Tro er oppløftende, opplysende, oppvekkende og opprettende. Tro kan gi mening, hensikt og retning.

Dette er ikke en utredning av trosbegrepet, men en erfaringsytring omkring forholdet mellom tro og forventning.

Etter at trosbevegelsen gjorde sitt inntog i vår teologisk tenkning, har den nesten tatt enerett på defineringen av termen tro. Mange kristne har sugd til seg spektakulære elementer fra denne retningen, med den antakelse at alt som ble forkynt var bibelsk. Men mange har fått erfare, ofte smertelig, at denne forkynnelsens defineringer ikke alltid holder vann i virkeligheten.

En av de viktigste illusjoner som presenteres er at tro er identisk med forventning. Å ta for gitt at man oppnår det man ber om. Og at denne forventningen er noe man kan bygge opp på egen hånd, med det formål å ha "tro nok til å motta" et gitt bønnesvar. Troen blir en prestasjon. Glem det.

For det første - tro er et uhyre sammensatt og omfattende begrep som ikke lar seg diktere av hverken forventninger eller høyrøstede proklamasjoner. For det andre - det er alene Gud som er troens opphavsmann og fullender (Hebr.12:2)). Og den troen kommer av forkynnelsen av Guds Ord (Rom.10:17).

Ordet sier: "Tro er full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser. Ved tro forstår vi at verden ble formet ved Guds ord; at de ting som sees, ikke ble til av de synlige ting." (Hebr.11:1,3)

(1)

Skaperverket er en indikator på det usynlige opphavet til vår eksistens. Fordi jeg har en stol, tror jeg det finnes en møbelsnekker, fordi jeg har brød, må det uten tvil finnes en baker et eller annet sted... Ingen lurer på det, selv om jeg aldri møter snekkeren eller bakeren selv. Jeg tar for gitt at disse finnes likevel.

Og tro er, fremfor alt, å være i sin fulle tillit til at alt det synlige har sin opphavsmann selv om vi ikke ser ham med det blotte øye. Vi griper det gjennom troen, vi forstår at det er slik selv om vi ikke kan forklare det. Det må være sånn. Det er logisk. Vi forstår det på et trosplan.

Det er naturlig at troen inneholder ulike mål av forventning. Jeg forventer at stolen skal holde når jeg setter meg i den, at brødet skal mette meg. For det har jeg erfart før at det gjør. Men tro og forventning er ikke identiske begreper.

Min naturlige forventning til at en stol vil holde, har enkel forklaring. En stol er en livløs ting, noe jeg har kontroll over og kan reparere hvis den går i stykker. Derfor kan mine forventninger til den stå i forhold til det jeg selv kan kontrollere.

Men Vårherre er ikke en ting jeg kan kontrollere og reparere hvis han ikke skulle "virke" som jeg måtte ønske. Han er et helt selvstendig individ av en karakter som er fullstendig ugripelig for oss mennesker. Han forbeholder seg retten til å være komplett suveren.

"For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem var Hans rådgiver? Eller hvem har gitt noe til ham, så han skulle få gjengjeld?" (Rom.11:34-35)

(2)

Når det handler om tro i henhold til bønnesvar, har vi å gjøre med alle tings usynlige opphav, en ruvende person med egen vilje og egen agenda. Gud er allmektig, allvitende og allestednærværende. Han er nåderik og barmhjertig, men også enerådende. Han er kjærlig og forståelsesfull, men også taus og stille.

Troen er enormt mye større enn forventningen, og den rommer også hvile. En hvile som langt overgår forventningens tidsavhengige spenningsfelt. For "Den som tror haster ikke" (Jes.28:16). Troen stresser ikke. Troen prestérer ikke. Troen venter og ser hva Herren gjør eller ikke gjør. "I stillhet og tillit skal deres styrke være" (Jes.30:15)

Gud vet til enhver tid hvem vi er og hva vi trenger. Likevel vil han at vi skal be til ham om det, og likevel hender det han ikke oppfyller våre ønsker. Og det er her trosbevegelsen, gjennom en "oppskrudd" og prestasjonsbasert trosdefinering, prøver å bøte på det faktum at vi ikke alltid får det vi ber om.

Dette har forårsaket mye sorg, smerte og ikke minst forvirring for mange mennesker. Mange betviler sin egen tro unødig fordi bønneresultatene uteblir. Og mange faller også i fra den troen de allerede har, fordi hele trosdimensjonen ble så pervertert av falsk lære. Det er alvorlig!

Jeg skulle ønske jeg hadde svar på hvorfor Gud mange ganger ikke kommer oss i møte når vi ber om noe vi virkelig trenger, særlig når det gjelder helbredelse fra sykdom, men det har jeg ikke. Jeg må erkjenne og godta det faktum at det er HAN som har all makt, og ikke jeg... Selv om Gud er påvirkelig gjennom våre bønner, lar han seg ikke bestikke, manipulere eller kommandere.

Paulus skriver i Rom.12:3: "I kraft av den nåde som er gitt meg, sier jeg til enhver som er iblant dere, at en ikke må tenke høyere om seg selv enn en bør tenke, men tenke med besinnelse, alt etter som Gud har tildelt hver enkelt et mål av tro." (Min uthevelse)

Så i henhold til det mål av tro jeg har fått, og etter mange års bønneliv har jeg kommet frem til en tretrinnsbekjennelse når det gjelder tro og forventning i forbindelse med bønn.

1. Jeg VET at Gud KAN

"Himlene ble dannet ved Herrens ord, og hele deres hær ved et pust fra hans munn. ... For Han talte og det skjedde, Han bød og det sto der", (Salm.33:6,9).

"Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud: er det noe som er for vanskelig for meg?" (Jer.32:27). "For ingenting er umulig for Gud", (Mark.1:37).

2. Jeg TROR at Gud VIL

"Herren er nådig og full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på miskunn. Herren er god mot alle, Og Hans ømme barmhjertighet er over alle Hans gjerninger", (Salm.145:8-9).

3. Men jeg VET IKKE om Han KOMMER TIL Å . . .

"Så sier Herren: På den tiden som behager Meg, bønnhører jeg deg" (Jes.49:8).

Klart Gud KAN. Har han skapt universet, kan han svare på bønn. Klart Gud VIL. Han sendte sin Sønn for å gi sitt liv til frelse for menneskene. Han elsker oss med evig kjærlighet. Men når bønnesvarene noen ganger uteblir, må jeg erkjenne, ikke bare hans storhet til å svare, men også hans storhet til IKKE å svare. Jeg liker det ikke. Men det hjelper ikke. Jeg får ikke alt jeg vil ha. Og den troen som overlever det DET, er den troen som langt overgår ethvert fnugg av forventning.

(3) (4)

----------------------------------------------------------------------------------------

Kilde:

Bibelforlaget, Bibelen Guds Ord, Norsk King James oversettelse av 1997.

Illustrasjoner:

1. I tro åpner vi for å ta imot. I bønn kneler vi i ydmykhet

2. Bak skyen skinner solen, bak regnbuen finnes alltid Gud

3. Ukjent: Guds skaperkraft, Jesu naglemerkede hender

4. Ukjent: Jesus oppvekker Jairus' datter, Guds gjenoprettelseskraft