ET KUNSTIG SKILLE MELLOM DE
TO TESTAMENTER
Av Dan ben Avrahams
Dette innlegget er et utdrag
fra en artikkel skrevet av den messianske j¿den Dan ben Avrahams. Han pŒviser
at Bibelen ikke er kilden til teologien som har skapt den nŒ sŒ popul¾re
dispensasjonalismen. Darbyismens villfarelse skaper et nytt forheng mellom kristne og j¿der. Han
viser ogsŒ hva Guds Ord l¾rer om endetiden og Jesu gjenkomst.
"Men den rettferdige skal
leve ved sin tro", Hab. 2:4.
Skriftstedet sitert ovenfor
bekrefter det evige og tidl¿se prinsippet at et menneske bare kan bli
rettferdiggjort for Gud ved tro. Merk deg at dette bibelordet ikke er hentet
fra "Brit Chadasha", som vi j¿der kaller Det nye testamentet, men fra
"Tanach", Det gamle testamentet. L¾ren om rettferdiggj¿relse ved tro
har sin dype og uforanderlige opprinnelse i gammeltestamentets teologi og
j¿disk tro, og blir senere naturlig nok bekreftet og verifisert mange steder i
nytestamentet.
Denne observasjonen er vesentlig,
siden en rekke teologer lager et kunstig skille mellom teologien i de to
testamentene i Bibelen, som om det skulle v¾re to ulike frelsesveier og
sannheter som stŒr i kontrast til hverandre. La oss se litt pŒ hvor denne
ubibelske teologien har sine r¿tter.
(1)
(2) 
Mellom 1820 og 1830 mottok
engelskmannen John Darby noen ideer fra en katolsk prest i Chile som het
Emanuel Lacunza. Han brukte disse ideene til Œ utarbeide et detaljert teologisk
system som i ettertid ble kjent som dispensasjonalismen. Darby tok f¿rst sine
refleksjoner til Moodys teologiske seminar i Chicago, hvor de ble ganske godt
mottatt.
Senere ble disse tankene spredt
til omtrent hele den engelsktalende verden, ved at de ble akseptert som
fotnoter i den etter hvert sŒ popul¾re Scofield bibelen.
Over tid har disse tolkningene
gjennomsyret manges oppfatning av hva som skal skje i endetiden, men det er
ikke Bibelen som er kilden. I Sverige ble denne l¾ren kjent gjennom forkynnere
som Fredrik Fransson, C. A. Chader, Belfrage og Lewi Petrus.
Det h¿rer med Œ nevne at teologien
som kommer ut av dispensasjonalismen ikke er Œ finne i den kristne kirkes
historie f¿r pŒ 1800-tallet. Darby hadde i utgangspunkt en meget fiendlig
holdning til Det gamle testamentet, noe som var ganske vanlig blant kristne pŒ
hans tid. Man trodde at loven Gud ga Moses pŒ Sinaifjellet opph¿rte da Jesus
d¿de pŒ korset. Men en slik tolkning skapte selvf¿lgelig flere teologiske
problemer.
Darby mente at lovens tidsalder,
eller dispensasjon, sluttet ved Golgata og at det da ble pŒbegynt en ny
tidsalder, som Darby kalte nŒdens tidsalder. Videre mente han at nŒr den store
trengselstiden kom, ville lovens tidsalder igjen pŒbegynnes og nŒdens tidsalder
avsluttes.
Videre l¾rte han at loven kun
hadde aktualitet for Israel, og at dette folket opph¿rte Œ v¾re av interesse
for Herren da Messias d¿de. Deretter ble nŒden knyttet til den kristne
menigheten som ble f¿dt pŒ pinsedagen. Siden loven kun gjalt for Israel og
nŒden kun for den kristne menigheten, mŒtte Darby finne en mŒte Œ fjerne menigheten
pŒ, slik at loven igjen kunne gjelde for Israel.
En hovedtanke i denne teologien er
at Gud ikke kan forholde seg til bŒde Israel og menigheten samtidig. Loven og
troen er sŒ store fiender at de ikke kan sameksistere.
Det var her Darby fulgte jesuittpresten
Lacunas teori, og trodde at en hemmelig bortrykkelse av de troende ville skje
f¿r endetidens trengselstid. Det bet¿d, i f¿lge Darby, at nŒr tiden kommer da
staten Israel blir gjenskapt og igjen blir en nasjon, og loven Gud ga pŒ
Sinaifjellet atter engang blir aktualisert, mŒ den kristne menigheten rykkes
bort for Œ slippe Œ bli forenet med loven.
(3)
(4) 
Husk at Darby levde pŒ
1800-tallet. PŒ den tiden fantes det ikke noen Israelsk nasjon. Jesuittideene
som Darby hadde akseptert, produserte mange teologiske problemer. En av dem var
at pŒ begynnelsen av 1800-tallet, var det mange j¿der i England som aksepterte
Yeshua som sin Messias og frelser, uten Œ slutte Œ v¾re j¿der. De ble kalt for
hebraiske kristne ("Hebrew-Christians").
Hvordan skulle Darby plassere
disse j¿detroende? Om menigheten ble bortrykket, hva ville skje med de
j¿dekristne? Ville de bli rykket bort sammen med de kristne eller ville de
mŒtte bli igjen siden de var j¿der?
Det var pŒ grunn av dette
problemet Darby lanserte det helt klart ubibelske dualistiske systemet med et
skille mellom Israel og kristendommen. Til slutt kom Darby til den konklusjon
at nŒr en j¿de aksepterer Messias, slutter han Œ v¾re j¿de og forvandles til
kristen.
En annen side av denne l¾ren er at
bŒde nŒden og troen knyttes til nytestamentets teologi, slik at Guds lov gitt
til Moses er helt adskilt fra bŒde nŒde og tro. Det finnes altsŒ to helt ulike
metoder Œ bli rettferdig for Herren pŒ.
én metode er gjennom gjerninger,
men dette er en ufullkommen metode som loven krever og Žn metode som er
fullkommen bygger pŒ tro og nŒde. Den f¿rste metoden ble innstiftet av Moses og
den andre av Kristus. Hvis du n¾rmer deg Det gamle testamentet i Bibelen, er du
pŒvirket av gjerninger, men om du n¾rmer deg nytestamentet, er du pŒvirket av
tro.
(5)
(6) 
Alle vet at staten Israel ble
opprettet i 1948, og like kjent er det at det ikke har funnet sted noen
hemmelig bortrykkelse. Denne kombinasjonen skulle if¿lge Darby ikke v¾re mulig.
Like umulig er det at bibelteksten: "Den rettferdige skal leve ved sin
tro", Hab. 2:4, skulle finnes i Det gamle testamentet.
Sannheten er jo at alle
nytestamentets forfattere mŒtte gŒ til Det gamle testamentet for Œ finne
beviser pŒ l¾ren om rettferdiggj¿relse ved tro. Paulus skriver om Abraham som
"trodde pŒ Gud og det ble regnet ham til rettferdighet" og denne
apostelen siterer selv Hab. 2:4 for Œ bevise sannheten i sin l¾re.
OgsŒ i Hebreerbrevet kan vi lese
en lang liste hvor trosheltene fra Det gamle testamentet blir nevnt og det sies
at de alle ble frelst ved tro. L¾ren om at det finnes to mŒter Œ bli frelst pŒ,
er ikke bibelsk. Ingen blir rettferdiggjort pŒ noen annen mŒte enn ved tro.
Like galt er det Œ hevde at nŒden
kun er knyttet til nytestamentet. Bibelen l¾rer at Gideon fant nŒde hos Gud.
Det samme sies om David og ogsŒ om Israel. Det er faktisk i Moseb¿kene vi
finner selve fundamentet for Guds nŒde og menneskets tro.
I stedet for Œ l¾re at Israel og
den kristne menighen er to helt ulike systemer for Gud, l¾rer Bibelen at nŒr en
ikke-j¿de vender seg til Israels og alles Gud, blir "hedningen" (et
ord som i grunnteksten kun betyr "av et annet folkeslag" hugget l¿s
fra det ville oliventreet og podet inn pŒ det ekte treet). Det finnes ikke to
tr¾r.
Den bibelske j¿dedommen l¾rer at
nŒr en j¿de aksepterer Messias, opph¿rer han ikke med Œ v¾re j¿de. Han blir i
stedet en mye bedre j¿de enn han noen gang har v¾rt. Videre l¾rer den bibelske
j¿dedommen at loven ikke opph¿rer ved Golgata. Paulus skriver det rett ut:
"Opphever vi sŒ loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven",
Rom. 3:31.
Den bibelske j¿dedommen l¾rer ogsŒ
at Messias ikke kommer tilbake pŒ en hemmelig mŒte for Œ rykke opp menigheten,
men at gjenkomsten skal v¾re for alle Œ se.
(7)
(8) 
Yeshua sa: "Om noen da sier
til dere: Se, her er Messias, eller der, sŒ tro det ikke!"... For som
lynet gŒr ut fra ¿st og skinner like til vest, slik skal Menneskes¿nnens komme
v¾re", Matt. 24:23,27.
NŒr vi i Matt. 24:40-41 leser at:
"Žn blir tatt med og den andre latt tilbake", betyr det ikke at dette
skjer i hemmelighet. Det stŒr: "Da skal Menneskes¿nnens tegn vise seg pŒ
himmelen ... og de skal se Menneskes¿nnen komme pŒ himmelens skyer med kraft og
stor herlighet", Matt. 24:30.
Den bibelske j¿dedommen l¾rer at
de som er d¿de i troen vil bli reist opp ved Yeshuas gjenkomst og vil da bli
rykket opp i skyen for Œ m¿te ham (1.Tess. 4:15-17).
Noe av det tragiske med
dispensasjonalismen er at denne teologien har skapt et skille mellom det man
tror og hvordan livet demonstrerer denne troen. Troen er ikke bare noe som skal
tros, men den skal leves og praktiseres. Bibelsk tro er ikke kun det Œ vite og
analysere. Troen mŒ uttrykkes i en livsstil.
-------------------------------------------------------------------------------------------
Illustrasjoner:
1. Ukjent maler: Moses fŒr
lovtavlene av Herren pŒ Sinai.
2. Symbolet pŒ nŒden - Yeshuas
kors
3. John Nelson Darby
4. Den hemmelig bortrykkelse...?
5. Ben Gurion proklamerer staten
Israel i 1948.
6. Oliventre i Jerusalem.
7. Yeshuas 2. komme blir tydelig
som lynet pŒ himmelen.
8. Hvert ¿ye pŒ jorden skal se
Yeshua komme i skyene.