ET KUNSTIG SKILLE MELLOM DE TO TESTAMENTER

Utskriftsvennlig PDFversjon

 

Av Dan ben Avrahams

 

Dette innlegget er et utdrag fra en artikkel skrevet av den messianske j¿den Dan ben Avrahams. Han pŒviser at Bibelen ikke er kilden til teologien som har skapt den nŒ sŒ popul¾re dispensasjonalismen. Darbyismens villfarelse skaper et  nytt forheng mellom kristne og j¿der. Han viser ogsŒ hva Guds Ord l¾rer om endetiden og Jesu gjenkomst.

 

"Men den rettferdige skal leve ved sin tro", Hab. 2:4.

 

Skriftstedet sitert ovenfor bekrefter det evige og tidl¿se prinsippet at et menneske bare kan bli rettferdiggjort for Gud ved tro. Merk deg at dette bibelordet ikke er hentet fra "Brit Chadasha", som vi j¿der kaller Det nye testamentet, men fra "Tanach", Det gamle testamentet. L¾ren om rettferdiggj¿relse ved tro har sin dype og uforanderlige opprinnelse i gammeltestamentets teologi og j¿disk tro, og blir senere naturlig nok bekreftet og verifisert mange steder i nytestamentet.

 

Denne observasjonen er vesentlig, siden en rekke teologer lager et kunstig skille mellom teologien i de to testamentene i Bibelen, som om det skulle v¾re to ulike frelsesveier og sannheter som stŒr i kontrast til hverandre. La oss se litt pŒ hvor denne ubibelske teologien har sine r¿tter.

 

(1) File written by Adobe Photoshop¨ 4.0   (2)

 

Mellom 1820 og 1830 mottok engelskmannen John Darby noen ideer fra en katolsk prest i Chile som het Emanuel Lacunza. Han brukte disse ideene til Œ utarbeide et detaljert teologisk system som i ettertid ble kjent som dispensasjonalismen. Darby tok f¿rst sine refleksjoner til Moodys teologiske seminar i Chicago, hvor de ble ganske godt mottatt.

 

Senere ble disse tankene spredt til omtrent hele den engelsktalende verden, ved at de ble akseptert som fotnoter i den etter hvert sŒ popul¾re Scofield bibelen.

 

Over tid har disse tolkningene gjennomsyret manges oppfatning av hva som skal skje i endetiden, men det er ikke Bibelen som er kilden. I Sverige ble denne l¾ren kjent gjennom forkynnere som Fredrik Fransson, C. A. Chader, Belfrage og Lewi Petrus.

 

Det h¿rer med Œ nevne at teologien som kommer ut av dispensasjonalismen ikke er Œ finne i den kristne kirkes historie f¿r pŒ 1800-tallet. Darby hadde i utgangspunkt en meget fiendlig holdning til Det gamle testamentet, noe som var ganske vanlig blant kristne pŒ hans tid. Man trodde at loven Gud ga Moses pŒ Sinaifjellet opph¿rte da Jesus d¿de pŒ korset. Men en slik tolkning skapte selvf¿lgelig flere teologiske problemer.

 

Darby mente at lovens tidsalder, eller dispensasjon, sluttet ved Golgata og at det da ble pŒbegynt en ny tidsalder, som Darby kalte nŒdens tidsalder. Videre mente han at nŒr den store trengselstiden kom, ville lovens tidsalder igjen pŒbegynnes og nŒdens tidsalder avsluttes.

 

Videre l¾rte han at loven kun hadde aktualitet for Israel, og at dette folket opph¿rte Œ v¾re av interesse for Herren da Messias d¿de. Deretter ble nŒden knyttet til den kristne menigheten som ble f¿dt pŒ pinsedagen. Siden loven kun gjalt for Israel og nŒden kun for den kristne menigheten, mŒtte Darby finne en mŒte Œ fjerne menigheten pŒ, slik at loven igjen kunne gjelde for Israel.

 

En hovedtanke i denne teologien er at Gud ikke kan forholde seg til bŒde Israel og menigheten samtidig. Loven og troen er sŒ store fiender at de ikke kan sameksistere.

 

Det var her Darby fulgte jesuittpresten Lacunas teori, og trodde at en hemmelig bortrykkelse av de troende ville skje f¿r endetidens trengselstid. Det bet¿d, i f¿lge Darby, at nŒr tiden kommer da staten Israel blir gjenskapt og igjen blir en nasjon, og loven Gud ga pŒ Sinaifjellet atter engang blir aktualisert, mŒ den kristne menigheten rykkes bort for Œ slippe Œ bli forenet med loven.

 

(3)       (4)

 

Husk at Darby levde pŒ 1800-tallet. PŒ den tiden fantes det ikke noen Israelsk nasjon. Jesuittideene som Darby hadde akseptert, produserte mange teologiske problemer. En av dem var at pŒ begynnelsen av 1800-tallet, var det mange j¿der i England som aksepterte Yeshua som sin Messias og frelser, uten Œ slutte Œ v¾re j¿der. De ble kalt for hebraiske kristne ("Hebrew-Christians").

 

Hvordan skulle Darby plassere disse j¿detroende? Om menigheten ble bortrykket, hva ville skje med de j¿dekristne? Ville de bli rykket bort sammen med de kristne eller ville de mŒtte bli igjen siden de var j¿der?

 

Det var pŒ grunn av dette problemet Darby lanserte det helt klart ubibelske dualistiske systemet med et skille mellom Israel og kristendommen. Til slutt kom Darby til den konklusjon at nŒr en j¿de aksepterer Messias, slutter han Œ v¾re j¿de og forvandles til kristen.

 

En annen side av denne l¾ren er at bŒde nŒden og troen knyttes til nytestamentets teologi, slik at Guds lov gitt til Moses er helt adskilt fra bŒde nŒde og tro. Det finnes altsŒ to helt ulike metoder Œ bli rettferdig for Herren pŒ.

 

én metode er gjennom gjerninger, men dette er en ufullkommen metode som loven krever og Žn metode som er fullkommen bygger pŒ tro og nŒde. Den f¿rste metoden ble innstiftet av Moses og den andre av Kristus. Hvis du n¾rmer deg Det gamle testamentet i Bibelen, er du pŒvirket av gjerninger, men om du n¾rmer deg nytestamentet, er du pŒvirket av tro.

 

(5)    (6)

 

Alle vet at staten Israel ble opprettet i 1948, og like kjent er det at det ikke har funnet sted noen hemmelig bortrykkelse. Denne kombinasjonen skulle if¿lge Darby ikke v¾re mulig. Like umulig er det at bibelteksten: "Den rettferdige skal leve ved sin tro", Hab. 2:4, skulle finnes i Det gamle testamentet.

 

Sannheten er jo at alle nytestamentets forfattere mŒtte gŒ til Det gamle testamentet for Œ finne beviser pŒ l¾ren om rettferdiggj¿relse ved tro. Paulus skriver om Abraham som "trodde pŒ Gud og det ble regnet ham til rettferdighet" og denne apostelen siterer selv Hab. 2:4 for Œ bevise sannheten i sin l¾re.

 

OgsŒ i Hebreerbrevet kan vi lese en lang liste hvor trosheltene fra Det gamle testamentet blir nevnt og det sies at de alle ble frelst ved tro. L¾ren om at det finnes to mŒter Œ bli frelst pŒ, er ikke bibelsk. Ingen blir rettferdiggjort pŒ noen annen mŒte enn ved tro.

 

Like galt er det Œ hevde at nŒden kun er knyttet til nytestamentet. Bibelen l¾rer at Gideon fant nŒde hos Gud. Det samme sies om David og ogsŒ om Israel. Det er faktisk i Moseb¿kene vi finner selve fundamentet for Guds nŒde og menneskets tro.

 

I stedet for Œ l¾re at Israel og den kristne menighen er to helt ulike systemer for Gud, l¾rer Bibelen at nŒr en ikke-j¿de vender seg til Israels og alles Gud, blir "hedningen" (et ord som i grunnteksten kun betyr "av et annet folkeslag" hugget l¿s fra det ville oliventreet og podet inn pŒ det ekte treet). Det finnes ikke to tr¾r.

 

Den bibelske j¿dedommen l¾rer at nŒr en j¿de aksepterer Messias, opph¿rer han ikke med Œ v¾re j¿de. Han blir i stedet en mye bedre j¿de enn han noen gang har v¾rt. Videre l¾rer den bibelske j¿dedommen at loven ikke opph¿rer ved Golgata. Paulus skriver det rett ut: "Opphever vi sŒ loven ved troen? Langt derifra! Vi stadfester loven", Rom. 3:31.

 

Den bibelske j¿dedommen l¾rer ogsŒ at Messias ikke kommer tilbake pŒ en hemmelig mŒte for Œ rykke opp menigheten, men at gjenkomsten skal v¾re for alle Œ se.

 

(7)     (8)

 

Yeshua sa: "Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, sŒ tro det ikke!"... For som lynet gŒr ut fra ¿st og skinner like til vest, slik skal Menneskes¿nnens komme v¾re", Matt. 24:23,27.

 

NŒr vi i Matt. 24:40-41 leser at: "Žn blir tatt med og den andre latt tilbake", betyr det ikke at dette skjer i hemmelighet. Det stŒr: "Da skal Menneskes¿nnens tegn vise seg pŒ himmelen ... og de skal se Menneskes¿nnen komme pŒ himmelens skyer med kraft og stor herlighet", Matt. 24:30.

 

Den bibelske j¿dedommen l¾rer at de som er d¿de i troen vil bli reist opp ved Yeshuas gjenkomst og vil da bli rykket opp i skyen for Œ m¿te ham (1.Tess. 4:15-17).

 

Noe av det tragiske med dispensasjonalismen er at denne teologien har skapt et skille mellom det man tror og hvordan livet demonstrerer denne troen. Troen er ikke bare noe som skal tros, men den skal leves og praktiseres. Bibelsk tro er ikke kun det Œ vite og analysere. Troen mŒ uttrykkes i en livsstil.

 

-------------------------------------------------------------------------------------------

 

Illustrasjoner:

 

1. Ukjent maler: Moses fŒr lovtavlene av Herren pŒ Sinai.

2. Symbolet pŒ nŒden - Yeshuas kors

3. John Nelson Darby

4. Den hemmelig bortrykkelse...?

5. Ben Gurion proklamerer staten Israel i 1948.

6. Oliventre i Jerusalem.

7. Yeshuas 2. komme blir tydelig som lynet pŒ himmelen.

8. Hvert ¿ye pŒ jorden skal se Yeshua komme i skyene.