FEM MYTER OM MIDTØSTEN

Utskriftsvennlig PDFversjon

Av Dr. Richard Booker, oversatt av Kris Guleng.

Innhold:

1. Myten om Palestina

2. Myten om arabiske flyktninger

3. Myten om Al Quds (Jerusalem)

4. Myten om muslimsk toleranse

5. Myten om Yasser Arafat

1. MYTEN OM PALESTINA

Josef Göbbels, nazistenes propaganda- og informasjonsminister, sa at en stor løgn som fortelles ofte og lenge nok vil til slutt bli akseptert som sannhet.

Med samarbeid fra verdens media, parret med uvitenhet, apati, og antisemittisme blant nasjonene, blir Israel presentert som kjempen Goliat som dreper små David'er som bare er bevæpnet med steiner. Det ville bli fred i Midt-Østen hvis bare Goliat Israel ville godkjenne lille Davids krav om en Palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad.

(1) (2)

Dette er en av de mange løgner som blir konstant gjentatt til det uinformerte Vesten. Hensikten med denne presentasjonen er å fremstille noen av de mytene (les store løgner) vedrørende den Arabisk-Israelske konflikten.

I en artikkel kalt "The Lesson of Palestine" (Leksen vi lærte om Palestina), trykket i The Middle East Journal, oktober 1949, skrev den arabiske aktivisten Musa Alami "Hvordan kan folk kjempe for sin nasjon, når de fleste av dem ikke forstår betydningen av ordet?... Folket er i stort behov av en fantasibasert myte. Myten om nasjonalitet ville skape "identitet" og "selvrespekt".

Den arabiske verden har visselig demonstrert enorme evner når det gjelder å skape denne fantasimyten. De har gjort en så god jobb at de har overbevist mye av verden at deres "myter" er fakta.

Den største myten er kanskje den som handler om Palestina. Den arabiske verden vil ha oss til å tro at palestinerne har vært i "Palestina" fra "uminnelige tider" men ble drevet bort av jødene da Israel ble en stat i 1948. Men hva sier fakta?

Josva og israelittene

Selv om vi ikke er sikker på den eksakte datoen, vet vi at Josva beseiret det Landet som Gud hadde lovet jødene i det 13 århundre f.kr. Kong David etablerte det jødiske tempel rundt år 960 f.kr. Dette var nesten 1000 år før begynnelsen av kristendommen og 1600 år før oppkomsten av islam.

Som statsminister Barak merket seg, "da Jesus kom til Jerusalem for å feire høytidene, kom han ikke til en kirke eller en moské, han kom til templet." Det er ikke kirkehøyden eller moskéhøyden som det kjempes over, det er tempelhøyden. Det var tempelhøyden århundrer før kristendommen prøvde å gjøre det til kirkehøyden og islam prøvde å gjøre det til moskéhøyden.

(3) (4)

Imidlertid, for ikke å bli forvirret over fakta, opplevde jeg i en personlig audiens jeg hadde for flere år siden med stormuftien av Jerusalem, som ble oppnevnt av Arafat, at han modig erklærte at araberne hadde bodd i Landet gjennom 10.000 år. Basert på konservativ bibelkronologi, innebærer det at araberne bodde i Landet før den Allmektige skapte Adam og Eva.

Hvordan ble Israel Palestina og hvem er palestinerne?

Den andre jødiske krigen med romerne fant sted i år 132-135 e.kr. Ledet av rabbi Akiva og Simon Bar Kochba, ble den jødiske oppstanden knust av den romerske keiser Hadrian som forsøkte å av-judaisere Jerusalem og gjøre den til en hedensk by. Hadrian ga Jerusalem et nytt navn "Aelia Capitolina" til ære for Jupiter. Han forandret navnet på Judea og ga det navnet til jødenes eldgamle fiende, filisterne. Han kalte det -- Palestina.

Over tid ble Palestina regjert av:

- De romerske Byzantiner (312-637) (Persisk avbrudd 614-629),

- Omayyad-arabere (638-759),

- Islamske Abbassider (759-1099),

- Korsfarere (1099-1291) (med avbrudd av kurderen Saladin 1187-93),

- Mamelukker (1291-1516),

- Ottomanske tyrkere (1517-1917),

- Det britiske mandatet (1917-1948).

Ingen av disse statsoverhodene etablerte en suveren stat i Landet og Jerusalem var aldri hovedstaden i noe rike helt siden kong Davids tid. Palestina var glemt, øde, uttørket, men historiske nedtegnelser viser at det alltid var jødisk nærvær i landet.

(5) (6)

Gjenopplivningen av moderne jødisk liv i Landet begynte i 1880-årene med ankomsten av russiske flyktninger fra russiske pogromer. En andre bølge av innvandring, også fra Russland, kom i 1905. Denne ble etterfulgt av senere innvandringer som resulterte i en voksende befolkning i Landet.

Da jødene kom til Landet, fant de en malaria-infisert sump i nord og en ubeboelig ørken i sør. Det var som om Bibelens Gud hadde holdt Landet bortgjemt i glemsel inntil dets rettmessige eiere, - jødene, kom tilbake for å ta sin rett.

Jødisk fremgang tiltrakk arabere

De jødiske pionerene stjal ikke Landet fra araberne. De kjøpte Landet til høyst oppblåste priser fra fraværende landeiere som bodde utenfor Landet. Ettersom jødene bearbeidet Landet, begynte det å blomstre. Siden det var jøder og arabere som bodde i Landet, var det mange fattige innflyttede arabiske landarbeidere som arbeidet i de omkringliggende arabiske landene som trengte arbeid.

Da de hørte at Landet hadde fremgang under jødiske hender, flyttet de til Palestina for å få arbeid hos jødene. I tillegg til det, britene tillot mange tusen arabere å komme til Palestina illegalt mens de forhindret jøder i å komme inn i Landet. For det meste består de arabiske palestinere av disse bøndene og illegale innvandrerne.

"Palestinere" har aldri vært et bestemt folk, de har aldri hatt et suverent land kalt Palestina, Jerusalem har aldri vært deres hovedstad, det eksisterer intet palestinsk språk eller kultur, og der er ikke noe palestinsk folk. Det er en myte skapt etter at jødene frigjorde Jerusalem i 1967.

Før staten Israels opprettelse, benektet selv arabiske ledere eksistensen av et arabisk land kalt Palestina. I 1937 sa den arabiske lederen Auni Bey Abdul-Hadi "Det eksisterer ikke noe sånt land (som Palestina)! 'Palestina! er en term som sionistene har funnet opp! Det eksisterer ikke noe Palestina i Bibelen. 'Palestina' er fremmed for oss; det er sionistene som har introdusert det." I 1946 sa en distingvert Princeton professor og arabisk historiker "Der eksisterer ingen slik sak som Palestina i arabisk historie, absolutt ikke."

Alle som bodde i Landet, jøder, arabere, og kristne, ble kalt palestinere. Avisen Jerusalem Post ble faktisk kalt Palestine Post. Under det britiske mandatet ble jødene gitt en stat. Før denne staten ble virkeliggjort, tok kolonisekretær Winston Churchill i 1922 bort 77% av det geografiske området som var lovet til jødene og skapte Transjordan som en stat for de palestinske araberne. Israel skulle være for de palestinske jødene og Transjordan (nå Jordan) for de palestinske araberne.

(7) (8) (9)

Israel ble en stat i selvstendighetskrigen i 1948. På den tiden flyktet omtrent 600.000 arabere for å bli flykningepant i hendene på arabiske nabostater. Et visst antall arabere forble i Israel og ble israelske borgere. Da vi selvsagt sympatiserer med de arabiske flyktningers tilstand og knipe, så kunne deres problem enkelt blitt løst hvis deres arabiske brødre brydde seg nok til å assimilere dem slik jødene gjorde med sine egne 800.000 jødiske immigranter fra arabiske land.

2. MYTEN OM ARABISKE FLYKTNINGER

Da Israel ble en nasjon flyktet 800.000 jødiske flyktninger fra de arabiske statene til Israel. Mens det tok enorme offer ved dannelsen av en ny nasjon, ble disse flyktningene hvis land og penger ble konfiskert av araberne, assimilert i den flyktningebaserte nye staten og ble produktive borgere i Israel. Den voksende arabiske palestinske befolkningen var ikke så heldig.

Arabiske ledere fra nabolandene erklærte krig mot Israel. Deretter instruerte de arabiske palestinere til å rømme fra den jødiske staten inntil jødene var utslettet. Så kunne de vende tilbake og innta landet.

Selv om det ikke er tvil om at jødiske krigere jaget noen arabere vekk, så oppmuntret det jødiske lederskapet araberne til å bli værende. Den store majoritet av arabere ble ikke utvist, med dro uten å ha sett en eneste israelsk soldat.

De forhatte "jøde-sionistene" tvang ikke araberpalestinerne til å dra vekk. Deres egne ledere tvang dem til å forlate landet. Dette skapte det arabisk-palestinske problem. De arabiske land har nektet å assimilere araber-palestinerne og ta hånd om deres behov. I stedet fortsetter de å bruke dem som politisk pant i deres kamp mot Israel.

(10) (11)

Ved å love dem ære, penger og paradis, og jeg må legge til CNN-kamera, har PLO og andre terroristorganisasjoner ingen problemer med å rekruttere unge araberpalestinere for å bekjempe "sionist"-fienden. Yasser Arafat driver faktisk ungdomsleirer der han underviser de unge hvordan de kan bekjempe jøder.

Han kler opp små barn i uniform og lærer dem hvordan de kan sprenge seg selv i stykker som martyrer. Og som hele verden nå vet, sender han barn ut for å kjempe hans kamper for ham.

FN's avdeling UNWRA, ble gitt ansvaret med å administrere flyktningeproblemet. De milliarder av dollar gitt av UNWRA til å hjelpe "flyktningene" kommer først og fremst fra de amerikanske skattebetalerne. Dette har blitt en "storhandel" som tusener profitterer på økonomisk. Ingen forbundet med dette har noen som helst interesse av å avslutte klemmen med de feilplasserte araberpalestinerne.

Den virkelige lovlige rett til disse menneskene er å bli assimilert av de arabiske landene hvorfra de opprinnelig kom.

3. MYTEN OM AL QUDS (JERUSALEM)

I Bibelen skriver profeten Sakarja om tiden da Gud ville samle alle nasjonene til kamp mot Jerusalem. Han sa:

"Se, Jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring.

Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det. (Sakarja 12.2-3).

"På den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar opp mot Jerusalem." (Sakarja 12.9)

(12) (13)

Vi ser denne kampen utfolde seg like for våre øyne med israelerne og araberne i frontlinjen av slaget. Men i henhold til Bibelen og begivenheter som finner sted, vil også nasjonene melde seg med i kampen.

For denne sakens skyld ønsker vi å se på kampen i lys av de historiske påberopelser islam har på tempelberget som det "tredje helligste stedet" i islam. Det arabiske ordet brukt for Jerusalem som du ofte hører i media er "Al Quds". La oss ta en titt på "Myten om Al Quds."

Jerusalem i Bibelen og i Koranen

Du kan si hvor viktig en person, et sted eller en ting er for mennesker ut fra hvor ofte de snakker om den personen, stedet eller tingen. Vi snakker mest om hva vi elsker og verdsetter. Siden mennesker snakker mest om det som er mest kjærkomment for dem, skulle det være mulig å få et godt inntrykk av hvor viktig Jerusalem er for jøder og arabere ved å lese deres hellige bøker, Bibelen for jødene og Koranen for arabermuslimene.

Vi oppdager at Jerusalme er nevnt over 800 ganger i Bibelen. Der er 657 referanser i Tanakh (den Hebraisk Bibel eller Det Gamle Testamentet) og 154 referanser i Det Nye Testamentet. Likevel er ikke Jerusalem nevnt en eneste gang i Koranen. Og det er ingen grunn til at den skulle det, fordi Mohammed aldri reiste til Jerusalem. I Mohammeds livstid var Jerusalem utenfor rekkevidden av islams verden.

(14) (15)

Dette skulle gjøre det klart at historisk sett er Jerusalem svært viktig for jøder, men har hatt liten eller ingen betydning for muslimer, før inntil nylig. I tillegg til det, trofaste jøder ber med ansiktet vendt mot Jerusalem mens muslimer ber vendt mot Mekka. Jøder gjør pilegrimsreiser til Jerusalem og muslimer gjøre pilegrimsreiser til Mekka.

Tempelhøyden ble en del av Islam lenge etter Muhammeds tid. Og dette var av politiske grunner fremstått på bakgrunn av islams militære ekspansjon. Det hadde ingenting å gjøre med religiøse hensikter. Og likevel har muslimer bare virket interessert i Jerusalem og tempelhøyden når jødene kontrollere dem. Så hvordan kan det ha seg at tempelhøyden har blitt det "tredje helligeste stedet" i islam?

Muhammeds natteflyvning

Koranen påstår i sure 17:1: "Ære være ham som gjorde slik at hans tjener (Muhammed) fløy om natten fra den hellige moské til den fjerneste moské lengst borte." Alle er enig i at den hellige moske er i Mekka. Det er en den fjerneste moské lengst borte som har vært gjenstand for uklarhet.

Det tidligste synet var at den fjerneste moske refererte til Medina. Det var ikke før i det syvende århundre at noen islamske ledere identifiserte den med Jerusalem. Legenden er at Muhammed, enten bokstavelig eller i en drøm/visjon, gjorde en reise til himmelen fra Mekka med et stopp i Jerusalem. Dette forteller oss at det er ingen direkte flyturer fra Mekka til himmelen. Du kan bare komme dit gjennom Jerusalem.

Muhammeds andre kone, Ayesha, sa at den kvelden Muhammed angivelig gjorde sin natteflyvning, sov han dypt ved hennes side. I lys av hennes vitnesbyrd, har Muhammeds natteflyvning blitt presentert som en drøm eller visjon i stedet for en bokstavelig hendelse, selv om der fremdeles er de som velger å ikke bli forvirret av fakta og presenterer Muhammeds flyvning som en bokstavelig begivenhet.

Historien er Muhammed fløy nordover på sin hest Burak, som hadde to vinger og et menneskeansikt. Etter et stopp på Sinaifjellet landet de ved stedet for moskéen i Jerusalem. På dette tidspunkt senket himmelen en stige ned for å bære Muhammed til den syvende himmel der han møtte Abraham, Isak, Josef, Moses, og Jesus og mottok deres velsignelse til å bli Guds siste profet. Deretter vendte Muhammed tilbake via stigen til Jerusalem hvorfra Burak fløy ham til Mekka. Muslimer peker på fotavtrykket som Burak la igjen da Muhammed hoppet opp på ryggen hans for tilbaketuren til Mekka.

(16) (17)

Nå har alle religioner, inkludert min egen, sine legender. Jeg er sikkert ikke rett person til å dømme dem. Men problemet med denne er at Muhammed døde årtier før en moske ble bygget på tempelberget. Så Jerusalem og tempelhøyden kan ikke på noen måte være åstedet for den fjerneste moské lengst borte nevnt i Koranen.

Muhammed døde i 632, seks år før Jerusalem falt til arabere under Kalif Omar i 638. Klippedomen ble ikke bygget før i 692, hvilket var seksti år etter Muhammeds død. Al-Aqsa moskéen ble ikke bygget før i 712, hvilket er åtte år etter Muhammeds død.

Moskéen på tempelhøyden

Kalif Omar beseiret de byzantinske kristne i 636 ved slaget ved elven Yarmuk. Jerusalem overga seg til ham i 638. Inntil dette tidspunkt hadde Jerusalem vært utenfor islams verden. Kalif Omar bygget et lite bønnehus nær klippen ved stedet for det ødelagte jødiske templet. Hensikten var å vise at islam hadde erstattet jødedommen og kristendommen som den siste himmelske åpenbaring.

Senere bygget Umayyad kaliffen Abd al-Malik, som hadde sin hovedstad i Damaskus, klippedomen på samme sted. Tyve år senere bygget hans sønn, kalif al-Walid, Al-Aqsa moskéen. Aqsa er arabisk for fjernest eller lengst borte. For på en måte å skape et legitimt krav for islam over tempelhøyden, har denne moskéen blitt identifisert som den eneste omtalt i Koranen.

Historikere forteller oss at Abd Al-Malik bygget klippedomen på stedet for å:

1) knytte seg selv som en etterkommer etter kong Salomo,

2) for å bestride Jesu uttalelse om at templet ville bli ødelagt (Matt. 24, Lukas 21),

3) for å rivalisere mot spektakulære kirkeplasser som den hellige gravkirken, og

4) for å oppmuntre muslimske tilbedere i hans område til å foreta pilgrimsreiser til klippedomen heller enn å gjøre pilgrimsreise utenfor hans territorium til hans rivalkaliff i Mekka.

(18) (19)

Abd al-Malik var ivrig etter å understreke uavhengigheten og den nye religionens triumf over kristendommen både militært og ideologisk. Han satte en lang arabisk inskripsjon på klippedomen som fordømte kristne. Den inneholder mange vers fra Koranen, men ikke det om Muhammeds natteflyvning. Han ville da sikkert ha inkludert det verset hvis han trodde det refererte til tempelhøydemoskéen.

Mens Abd al-Malik var klar over at han bygget klippedomen på toppen av det stedet hvor salomos tempel sto, så nekter dagens islamske ledere for at det overhode var noe jødisk tempel på fjellet.

Muhammed og jødene

I de tidligere tider innen islam verdsatte Muhammed jødene høyt og prøvde sågar å bli deres venn. Merkelig nok tenkte han at jødene var Guds utvalgte folk og at Gud hadde lovet dem Landet. Koranen sier "Å, Israels barn! Husk ... at jeg opphøyde deg over alle folk" (Sura II, The Cow, v 2:47).

Koranen innbefatter også følgende utsagn fra Moses til hebreerne "Husk, mitt folk, de goder som Allah ga deg. Han oppreiste profetene blant dere, ga dere konger, og har gitt deg det som han har gitt til ingen annen nasjon (Landet). Kom inn i det, mitt folk, til det hellige landet som Allah har bestemt for dere..." (Sura V, The Table Spread, vv 20-21). Dette er visselig ikke politisk korrekte uttalelser i dag.

Da Muhammed ble tvunget til å flykte fra Mekka, dro han til Yathrib, senere gitt navnet Medina. Yathrib ble grunnlagt av jøder og befolket av jøder så vel som arabere. Han søkte å vinne jødene over til sin nye religion ved å proklamere at muslimer skulle vende ansiktet mot Jerusalem når de ba. Men da jødene nektet å anerkjenne Muhammed som profet, vendte han seg imot dem og slaktet alle han kunne. Så gjorde han en helomvendig og proklamerte at muslimer skulle vende ansiktet mot Mekka og be. Arabere og jøder har vært i konflikt helt siden dette.

Til tross for arabisk propaganda om det motsatte, så er ikke tempelhøyden hellig for islam. Tempelhøyden er islams fokus bare så lenge det ikke er under muslimsk kontroll. Jordan kontrollerte Øst-Jerusalem og tempelhøyden fra 1948-1967. I løpet av den tiden var det ingen araber som syntes det var nødvendig å komme og be i moskéen. Det var bare i 1967, da jødene frigjorde tempelhøyden fra arabisk kontroll at det ble det "tredje helligeste stedet i islam."

4. MYTEN OM MUSLIMSK TOLERANSE

En annen av de "store løgner" er at jøder som levde under muslimarabisk styre før staten Israel ble født, hadde harmoniske relasjoner med araberne og ble behandlet med verdighet og toleranse. Implikasjonen er at hvis Israel ville overgi seg til arabisk styre ville slåssingen slutte og muslimer, jøder og kristne i Midtøsten ville leve lykkelig alle dager. Yasser Arafat har sagt "Vi er ikke imot jøder. Tvert imot, vi er alle semitter og vi har levd med hverandre i fred og broderskap. Muslimer, jøder og kristne i mange århundrer." Men hvor er fakta?

(20)

Før Muhammeds tid levde jøder og arabere i relativ fred med hverandre. Ikke desto mindre, da jødene avviste Muhammed som profet vendte han seg mot dem med slik hevngjerrighet som har blitt sett i hans voldelige handlinger mot jødene. Hans negative holdning kan finnes i de mange fiendlige kommentarer mot jødene i Koranen.

Kaliffen som etterfulgte Muhammed var Omar. Han produserte et dokument, Omar Deklarasjonen, der han kodifiserte dvs. samlet spredte rettsregler til en helhet av de betingelser som jødene skulle leve ved under islamsk styre. Her er noen av de betingelser for fred og broderskap som jødene nøt gleden av. Kristne levde under lignende restriksjoner.

- Det var forbudt for jøder å berøre Koranen.

- Det var påkrevet for jøder å gå med bestemte klær.

- Jøder var pålagt å bære et gult tøystykke som et kjennetegn, (blått for kristne).

- Jøder var ikke tillatt å utføre sin religiøse praksis offentlig.

- Jøder hadde ikke lov til å eie en hest, som var tegn på en adelsmann.

- Jøder var påkrevd å begrave sine døde uten å sørge offentlig.

- Jøder var pålagt å betale spesielle skatter.

- Jøder hadde ikke lov til å forsvare seg mot en muslim.

- Jøder hadde ikke lov til å vitne mot en muslim.

- Det var forbudt for jøder å bygge nye synagoger.

- Jødiske hus og graver hadde ikke lov til å være høyere enn muslimenes sådanne.

- Jødiske graver måtte være jevne slik at hvem som helst kunne gå over dem.

- Gjennom århundrene led jøder og kristne under islamsk styre enorm forfølgelse og ydmykelse, med en intensitet som ble avgjort av den aktuelle muslimske herskers mennesketype. Selv under relativt tolerant styre strevde jøder for å overleve og levde i konstant frykt for sine liv. Så mye for broderlig fred og ro.

I moderne tider, da Jordan illegalt okkuperte Øst-Jerusalem fra 1948-1967, ble alle jødiske bosettinger utestengt med gitter fra Vestmuren. Det jødiske kvarter, inklusiv alle femtiåtte synagogene, ble ødelagt eller skjendet. Omtrent 74% av gravstenene på den jødiske gravplassen på Oljeberget ble plukket fra hverandre og brukt til å tjene som militærlatriner. Dette ble gjort under Kong Husseins styre, den mest moderate av arabiske herskere.

(21) (22)

Det er ingen tvil om at en islamsk palestinsk stat ville gjøre synagoger og kirker om til moskéer og utestenge jøder og kristne eller tvinge dem inn i et liv med frykt for ydmykelse.

Ønsker den kristne verden egentlig at Arafat skal kontrollereden hellige gravkirken, den tomme grav og fødselskirken? Ønsker den jødiske verden virkelig at Arafat skal kontrollere tempelhøyden, oljeberget og gamlebyen? Ønsker jøder og kristne i Israel og i Amerika virkelig å leve under islamsk styre?

5. MYTEN OM YASSER ARAFAT

En av de største myter er myten om Yasser Arafat. For å forstå Yasser Arafats bedrag må vi se kort på situasjonen i før-Israelsk Palestina i den britiske mandatperioden. Moralen i denne historien er at de som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den.

Ved slutten av den første verdenskrig ble det til England gitt mandatet å administrere Palestina. Den britiske regjering oppnevnte Sir Herbert Samuel, en britisk jøde, som høykommisær for Palestina. Sir Herbert Samuel ankom i Palestina 1. juli 1920. Desverre forteller historien oss at Sir Herbert var en svak administrator som var altfor rede til å kompromissere vedr. det han trodde var for fredens sak.

Kanskje fordi han var en jøde, og ikke ønsket å virke partisk, beroliget Sir Herbert den ekstremistiske, nasjonalistiske arabiske minoritet ledet av en voldelig fanatiker kalt Haj Amin al-Husseini. Husseini kom fra en prominent arabisk palestinsk familie som var brennende anti-zionister. Britene hadde tidligere satt Husseini i fengsel for å sette i gang et arabisk angrep mot jøder som ba ved Vestmuren.

(23) (24) (25)

En krise som ville hatt varige konsekvenser, inntraff i 1921 da den eksisterende arabiske mufti (religiøs leder) døde. Takket være inflytelsen fra anti-sionistiske britiske embedsmenn i hans stab, løslot Sir Herbert Husseini fra fengsel og oppnevnte ham til ny mufti, sågar hevet ham til tittelen Stormufti. Han ble arabernes religiøse og politiske leder. Husseini var bare midt i tyveårene på denne tiden, men han hadde allerede en en historie med vold mot jøder.

Husseini var den første som foreslo militant, arabisk palestinsk nasjonalisme. Han var en alt-eller-ingenting terrorist som var fast bestemt på å drive ut eller ødelegge jødene eller bli ødelagt selv, uansett hvor mange liv som gikk tapt underveis. Straks han fikk makten begynte han en kampanje av terror og skremsler imot enhver som sto imot hans styre eller politikk. Han drepte ikke bare jøder, men også arabere som ikke støttet hans voldskampanje. Husseini var ikke villig til å forhandle eller gjøre noen form for kompromiss for fredens sak.

Enda en gang vender vi oss til Winston Churchill som forsøkte å snakke fornuft med araberne med den Vestlige forståelse av å "gi og ta" slik at alle parter kunne ha i det minste noen av sine krav tilfredsstilt. Churchill la merke til at araberne nektet å forhandle, men kom til "fredssamtaler" med den forstilling at de kunne gi ingenting mens de forventet at den andre siden skulle gjøre store innrømmelser uten noen garantier for at innrømmelsene ville lede til fred. Han var forbløffet over at araberne var uvillig til å gi selv 1% for å få 99%. De hadde ingen forståelse for andres krav og behov, bare deres egne.

Mange moderate arabere flyktet fra Palestina av frykt for Husseini. Han høynet innsatsen på den arabisk-jødiske konflikten og tok kontrollen bort fra de mer moderate arabere som ønsket å leve i fred med jødene. Hovedsakelig på grunn av ham ble forsøk på å etablere fredfulle relasjoner mellom arabere og jøder avsluttet. Han slynget den arabiske verden inn i en politisk og religiøs "jihad" mot det jødiske folk som satte kursen for den arabisk-Israelske konflikten i Midtøsten.

Husseini satte i gang blodige opptøyer mot jødene i 1920-21 og igjen i 1929. I 1929 kokte Husseini sammen en historie om at jødene som ba ved Vestmuren holdt på å overta Al-Aqsa Moskéen. Høres det kjent ut? Han massakrerte jødene ved muren. Dette utløste en oppstand bland arabere i Hebron. På sabbaten 24. august myrdet arabere 67 jødiske menn, kvinner og barn i Hebron og ødela synagogene. Denne voldshandlingen bragte en ende for jødisk tilstedeværelse som hadde vært der i tusener av år.

Han så Hitlers "Endelige løsning på det jødiske problem" som svaret på hans eget ønske om å fjerne jødisk tilstedeværelse i Palestina. Husseini importerte Nazi innflytelse til Palestina og Mussolini og ledet en revolt mot britene i 1936-1939. Han ble tvunget til å flykte til Irak der han samarbeidet med nazistene i et mislykket kuppforsøk mot britene. Så flyktet han til Tyskland i november 1941 og ble ønsket velkommen med åpne armer av Hitler selv.

(26) (27)

Husseini var kjent som "Den Arabiske Führer". Han brukte sitt program på Radio Berlin til å formane araberne i Midtøsten til å myrde jødene i en hellig krig som tilfredsstilte Allah. Samtidig som han oppildnet nazistene ivrig til å fullføre deres "Endelige løsning på det jødiske problem". Ved et tilfelle hørte han at Adolf Eichman hadde til hensikt å bytte tusener av jødeiske barn imot tyske POW. Hans protest tvang Eichman til å kansellere byttingen, hvilket resulterte i at barna ble sendt til dødsleire i Polen.

Ved et annet tilfelle, reiste Husseini til Bosnia der han rekrutterte bosniske muslimer for SS. De slaktet 90% av Bosnias jøder. Den eneste betingelse Husseini satte for å assistere nazistene var at etter de hadde vunnet kriget, så skulle de myrde alle jødene i Palestina. Etter krigens slutt flyktet Husseini til Kairo der han fikk en velkomst verdig en helt.

I løpet av krigen ble arabiske nazipartier grunnlagt gjennom hele Midtøsten. Den mest innflytelsesrike var "Unge Egypt" som ble etablert i 1933. Unge Egypt imiterte nazistpartiet i deres ideologi, slagord, prosesjoner og antisemittiske handlinger. Da krigen var over, ledet et medlem av Unge Egypt, kalt Gamal Abdul Nasser, kuppet i 1952 som overstyrtet den egyptiske regjering. Han gjorde Egypt til en trygg havn for nazi krigsforbrytere og, i 1964, etablerte han Den Palestinske Frihetsorganisasjon (PLO). Etterhvert ble lederskapet i PLO overtatt av en mann som het Rahman Abdul Rauf al-Qudwa al-Husseini.

Al-Husseini var nevø og stor beundrer av Onkel Haj Amin al-Husseini. Han ble født i Kairo i 1929 og vokste opp på Gazastripen. Hans mor, Hamida, var kusine til Stormufien. På grunn av intern arabisk strid ble hans far Abdul Rauf al-Qudwa tvunget til å flykte fra Gaza der familien tok tilflukt i Egypt.

Al-Husseinis fetter er Faisal al-Husseini som er barnebarn av Haj Amin al-Husseini og PLO-representanten i Jerusalem som har beordret angrep på jøder som ber ved Vestmuren. Da Rahman Abdul Rauf al-Qudwa al-Husseini skulle innskrives på universitetet i Kairo i 1951 bestemte han seg for å skjule sin sanne identitet og registrerte seg under navnet "Yasser Arafat".

(28) (29) (30)

(31) (32)

Ja, Onkel Haj, den arabiske Führer i egen høye person, videreførte sin arv av hat mot jøder til sin nevø Yasser Arafat som har videreført den samme arv av hat til den neste generasjon av unge arabere. Gjennom PLO forsøker han å fullføre det arabiske nazimålet som er å tilintetgjøre jødene fra Landet. Ikke desto mindre, som sin beryktede onkel, vil Yasser Arafat mislykkes, og etter at han har forsvunnet fra scenen, vil det israelske flagget fremdeles flagre høyt over Jerusalem, Israels evige udelelige hovedstaden.

----------------------------------------------------------------------------------------

Kilde:

Sound of the Trumpet, Institute for Hebraic-Christian Studies:

1)http://issuu.com/drrichardbooker/docs/mythofpalestine?mode=embed&documentId=090217142853-99b7358870ef438f8493872f52373f43&layout=grey

2)http://issuu.com/drrichardbooker/docs/mythofarabrefugees?mode=embed&documentId=090217152528-062fcf790d6f4b97a698ab345eaaa899&layout=grey

3)http://issuu.com/drrichardbooker/docs/mythofalquds?mode=embed&documentId=090217144025-aeaf33a142c54fc29ee40a4c5012eaf7&layout=grey

4)http://issuu.com/drrichardbooker/docs/mythofmoslemtolerance?mode=embed&documentId=090217155857-74167dc65f1142efb80b4a5fffd34cea&layout=grey

5)http://issuu.com/drrichardbooker/docs/themythofyasserarafat?mode=embed&documentId=090217160134-e89e97152c76415d88c4836f8dd2f340&layout=grey

6) http://www.rbooker.com/

Illustrasjoner:

1. Hitlers propagandaminister Josef Göbbels

2. Ukjent: Hyrden David og filisterkrigeren og kjempen Goliat

3. James Tissot: Josva beseirer Jeriko

4. Ukjent: Josva beseirer Jeriko

5. Palestina var øde på Mark Twains tid

6. Veien til Jerusalem i 1875

7. Kart over Israel og Transjordan i 1922

8. Britisk statsminister Winston Churchill

9. Forsiden av Palestine Post, 16.05.1948: Staten Israel er født

10. Jødiske flyktninger

11. Arabiske flyktninger

12. Oldtidens Jerusalem

13. Jerusalem i det første århundre

14. Bibelen

15. Koranen

16. Muhammeds natteflyvning

17. Pilgrimssamling i Mekka

18. Jerusalem, Vestmuren av det gamle jødiske tempel

19. Jerusalem, Al Aqsa moskéen på (den jødiske) Tempelplassen

20. Ornamentert arabisk sverd og øks

21. Kong Hussein av Jordan

22. Jødisk gravplass på Oljeberget i Jerusalem

23. Stormuftien av Jerusalem Haj Amin al-Husseini

24. Yasser Arafat

25. Yasser Arafat og Saddam Hussein

26. Mufti Haj Amin al-Husseini og Adolf Hitler

27. Haj Amin al-Husseini viser heil-hilsen hos Nazistsoldater

28. Muslimsk kvinne med trussel om nytt Holocaust

29. Latif: "Global intifada"

30. Araberpalestinere bevæpnet i terrovirksomhet

31. Arabiske steinkastere og ildspåsettere i opprør

32. Tunisisk frimerke: palestinsk intifada