HVORFOR AKKURAT BIBELEN - ?
Utskriftsvennlig PDFversjon

Av Kris Guleng

Ennå har jeg ikke funnet èn eneste forklaring som er god nok for at Vårherre har tillatt seks tusen år, bibelsk tid, med ondskap og lidelse på denne kloden. Ingenting. Og jeg har hørt mange forklaringer. Men ingen av dem holder for meg.

Det er fordi en allmektig Gud, som samtidig er kjærlighet, ikke kan tillate lidelse, så lenge han er i stand til å forhindre det. Punktum. Dette handler om fundamental og absolutt etikk. Ingenting kan rettferdiggjøre lidelsens eksistens i perspektiv av en allmektig, kjærlig Gud. Den innbyrdes selvmotsigelse som dette rommer, er etter mitt syn horribelt uetisk. Det er svært problematisk for meg. Den som selv har smakt av smertens beger, vet hva jeg snakker om.

(1)

At Gud tolererer ondskap og smerte i denne verden i årtusen etter årtusen, er for mange det absolutte argument for at han ikke finnes. Det forstår jeg godt! Og jeg har ofte misunt ateisten som greier å stanse der. Jeg for min del greier ikke det.

For jeg er ikke i stand til å fatte at universet har "skapt seg selv". Mitt viktigste "Gudsbevis" er universets eksistens, inklusiv vår egen klode. I all sin uutgrunnelighet er universet en så fantastisk innretning, at "brøken ikke går opp" hvis det ikke samtidig finnes en intelligent skaper av det.

(2)

Når jeg så skal forholde meg til at det finnes en intelligent opphavsperson bak min egen tilblivelse, kommer spørsmålet - hvor kan jeg finne informasjon om ham? Finnes det i det hele tatt noen dokumenter i denne verden som kan sies å være kommunisert av ham? I så fall hvilke?

Det er jo bare å lete... og det er nok av "hellige skrifter" å velge mellom, verden er full av ulike religiøse oppfatninger omkring en eller flere eventuelle Gudeskikkelser. Så hvorfor akkurat Bibelen - ?

(3)

(4)

Bibelen er full av paradokser og ubesvarte spørsmål. Innehar Bibelen noen form for troverdighet som kan balansere dens kontroversialitet? Hva er det ved den som er autentisk? Med tiden har svaret blitt enkelt for meg, i all sin forunderlighet.

Bibelen fremlegger forutsigelser som verdenshistorien bekrefter har blitt oppfylt. Enten jeg tar Bibelen seriøst eller ikke, kan jeg ikke benekte at den innehar kvaliteter på et overnaturlig plan i form av en mengde oppfylte profetier. Altfor mange til at det kan være tilfeldig.

Sentrum for disse profetiene er i størst grad en liten folkegruppe kalt hebreere eller jøder. Deres historie strekker seg over flere årtusen, og det er gjennom denne lille gruppen mennesker Bibelens Gud gjør seg gjeldende.

De har vært utsatt for verdenshistoriens mest notoriske, langvarige og hatske forfølgelse, tidenes aller største folkemord, og likevel overlevd som gruppe og fått tilbake sitt hjemland etter to tusen års landløshet.

Deres unike kultur og utdødde språk, hebraisk, har blitt gjenopplivet med stor vellykkethet. De har forsvart seg i flere kriger enn noen annen stat har måttet gjøre, og alltid vunnet slagene overlegent, til tross for formidabel arealmessig og populasjonsmessig underlegenhet. Ingen andre folkegrupper har gjennomgått det samme, deres lagnad er helt unik og særdeles oppsiktsvekkende på alle plan.

(5)

Bibelen har et treffende utsagn om at den som rører ved Guds folk, jødene, rører ved Guds "øyensten", hans eget øyeeple (Sak. 2:12). Øyet er kroppens mest følsomme organ. Å ignorere denne dimensjonen, viser seg å avstedkomme katastrofale konsekvenser for alle involverte. Det bekreftes av Jødenes historie.

Dette gjør det umulig for meg å avvise Bibelen innhold. Hvis Bibelen er sann, kan jeg ikke gamble med dens budskap, når jeg ser hvor presist den operer. Derfor står jeg med problemstillingen; er jeg villig til å forholde meg til en Gud som tolererer tilstedværelsen av ondskap og lidelse? Jeg synes ikke det er lett. Men jeg opplever at jeg ikke har noe valg.

De to sentrale "Gudsbevis" jeg har nevnt, er skaperverket og de oppfylte profetier for jødefolket som i hopetall understreker Bibelens troverdige autoritet. Men det finnes enda en grunn til at jeg synes Bibelen er verd å anerkjenne, til tross for at begrunnelsen er svimlende uutgrunnelig.

Bibelens Gud har - tross alt - gitt menneskeheten en løsning som i det lange løp vil avstedkomme total frihet fra lidelse og død. Vi er ikke der enda. Men det kommer en gang. Forskjellen på å tro, eller ikke tro, på dette - er for meg enorm. Hvis forestillingen om en himmel ikke lå i min bevissthet, dag og natt, hva var hensikten med å holde ut i en verden stenket med tårer og blod?

(6)

Dette tredje motivet til fordel for Vårherre, er ikke noe "bevis". Det er et behov i mitt indre. Bibelen sier at "evigheten er nedlagt i våre hjerter" samtidig som vi "ikke kan forstå det verk Gud gjør fra begynnelsen til enden." (Fork. 3:11). Hvilket paradoks! Jeg tror at menneskets åndsbevissthet ikke er tilfeldig, akkurat som universet. Vi har en liten bit av "den store helheten" inni oss. Han som står bakenfor skapte det slik, så vi vil jage etter svaret på spørsmålene hjertet stiller. Hvorfor skulle vi ellers hige etter en himmel?

Jeg forstår ikke så mye av Vårherres måte å frelse oss på. Slakting av et uskyldig lam... et offer, et alter, et kors, en grav, en oppstandelse, og en soningstjeneste. Merkelig. Jeg har aldri forstått det. Jeg tenker det måtte vel gå an å finne en mer fredsommelig måte å gjøre slutt på ondskapen? Men det er ikke jeg som bestemmer. Vårherre valgte denne fremgangsmåten, og jeg undrer meg over den.

(7)

Disse tre motiver for å tro på Bibelens Gud; - universets tilblivelse, oppfylte profetier, og en fremtidig himmel, lenker seg sammen som en kjede av premisser for å se med åpent blikk på det slaktede lammet, den korsfestede, den salvede frelse - Yeshua Messias.

Ved hans sår skal vi få legedom og glede, fred, frihet, kjærlighet, liv, lykke og samvær med Vårherre selv i en evighet. En redningsmanøver for kloden vår som overgår et menneskes fatteevne.

Ondskapen og lidelsen er som en betennelse, en smertefull byll av verk og materie, som menneskeheten pådro seg en gang. Bare en kraftig motgift, en kurant vaksine, kan nøytralisere lidelsens makt, og oppheve den smertepest som har infisert menneskeheten. Offerlammets blod.

Jeg forstår det ikke, men stiller meg takknemlig til at motgiften finnes. Yeshua Messias holdt ikke livet så kjært at han ikke ville gi det som medisin mot vår verdens betennelsestilstand. Denne vaksinen vil begynne å virke allerede her - midt i sorgens og smertens rike. Og den vil fullbyrdes for den som vil - en gang i fremtiden.

Og da skal vi få se klart det som nå er tilsløret, selvmotsigende, ubegripelig, provoserende og lengselsfylt. Det er mitt håp og min tro at jeg da vil se at seks tusen år med krig, sykdom, fattigdom, sorg og død, blekner i sin kraft, sett i forhold til den virkelighet som åpenbares da...

Til tross for at Vårherre tolerer lidelsen enn så lenge, ligger det en dyp etisk integritet i Hans frelsesakt. Han har gitt oss en fremtid.

"For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal bli åpenbart på oss." (Rom. 8:18)

Derfor akkurat Bibelen.

(8)

--------------------------------------------------------------------------------------------

Illustrasjoner:

1. Fattigdom, sult, kriminalitet, krig, ødeleggelse.

2. Stjernetåke, jordkloden, Melkeveien galakse.

3. Jødedommen og kristendommen.

4. Buddismen, Islam/Koranen, hinduismen.

5. Holocaust, antisemittisme, Staten Israel 1948.

6. Himmelporten, Det nye Jerusalem, evig liv og herlighet.

7. Offerlammet, ypperstepresten, korset - "vaksinen".

8. Bibelen Den Hellige Skrift, en jøde holder en skriftrull/Torahen.