KRISTNE TRENGER L®RE OM
J¯DER
Av Richard Booker, oversatt av Kris
Guleng.
Hvorfor trenger kristne Œ l¾re om
j¿der og j¿diske tradisjoner? Svaret pŒ disse sp¿rsmŒlene kan ikke bare v¾re
informative og opplysende, de kan ogsŒ bli tildels utfordrende fordi de tvinger
oss til Œ tenke igjennom Œrhundrer av tradisjon og stereotypier med hensyn til
kristne og j¿der.
De fleste er ikke klar over at der
var en b¾rekraftig forbindelse mellom kristendommen og j¿dedommen som ble avbrutt
av den kristne kirke for flere Œrhundrer siden. Straks dette avbruddet skjedde,
gikk bibelsk j¿dedom og bibelsk kristendom, som Gud hadde ment skulle v¾re ett,
hver sin vei med tragiske konsekvenser for begge.
Tilbakevending til vŒre
r¿tter
Vi lever i en tid da Herren kaller
bŒde j¿der og kristne tilbake til deres bibelske r¿tter. Kristendommens
bibelske rot vokste frem fra en evig pakt som Gud gjorde med Abraham. Kristne
blir del av denne pakten gjennom troen pŒ Jesus (Yeshua).
(1) 
Der var 2000 Œrs hebraisk
historie, kultur, sprŒk, tradisjoner og skikker som formet kristendommens rot.
Vi liker det kanskje ikke eller ¿nsker ikke Œ anerkjenne det, men kristendommen
ble n¾ret fra denne hebraiske/j¿diske roten. Jo mer vi l¾rer om vŒre
hebraiske/j¿diske r¿tter, jo mer velsignet vil vi bli i vŒre kristne liv.
En fullere og klarere
forstŒelse av Bibelen
Mens kristne i Amerika ser livet
med et Vestlig sinn og verdensbilde, ble Bibelen skrevet av Abrahams
etterkommere som hadde en hebraisk kultur, sprŒk, og verdensbilde. Dette utgj¿r
et virkelig problem og en utfordring. Vi har en bok fra Midt-¯sten som vi
pr¿ver Œ forstŒ fra vŒr Vestlige kultur.
VŒrt Vestlige perspektiv kan lett
bidra til at vi misforstŒr Bibelen. I tillegg til det, sŒ har sinnet vŒrt blitt
mer influert av gresk filosofi enn av bibelsk, hebraiske tankegang. Dette er
Œrsaken til at vi mŒ studere kristendommens hebraiske/j¿diske r¿tter.
NŒr vi leser Bibelen gjennom
hebraiske ¿yne, blir vŒr forstŒelse mye rikere, dypere og klarere med flere
detaljer enn vi noensinne kunne forestille oss. Vi fŒr ny og mektig innsikt og
synsklarhet fordi vi tar imot Bibelen gjennom forfatternes ¿yne. Vi ser
sannheter som vi bare ikke kan se med vŒre Vestlige ¿yne uansett hvor ¾rbare
vŒre motiver og oppriktig vŒre ¿nsker er.
Spennende nye innsikter
omkring Jesu undervisning
Mens kristne har god forstŒelse av
Jesu guddommelighet, sŒ er det fŒ som kjenner mennesket Jesus. Hver kultur
skaper Jesus inn i deres eget bilde. Vestlige blir oppbragt nŒr de oppdager at Jesus
ikke var en europeer. Religi¿se grupper blir oppbragt nŒr de oppdager at Jesus
ikke var et medlem av deres kirkesamfunn. PLO pr¿ver Œ gj¿re Jesus til en
palestiner. Jesus var en j¿de f¿dt inn i en j¿disk familie i den j¿diske
landsbyen Betlehem i landet Israel. Hans arv var hebraisk og han holdt alle
Guds lover.
(2)
(3) 
Jesu etterf¿lgere var j¿der. Det
Nye Testamentet forteller oss at de hadde gudstjeneste pŒ l¿rdag (den bibelsk
bestemte dagen), gikk i synagogen og holdt h¿ytidene. De anerkjente Jesus som
den J¿diske Konge og Messias, skrev det J¿diske Nye Testamente og levde en
lovlydig livsstil i henhold til Moseloven/Torahen. (Ap.gj.21:20)
Jesus og hans tidlige etterf¿lgere
var dypt forankret i det rike hebraiske jordsmonn fra deres forfedre. De
tenkte, underviste, og levde ut fra dette jordsmonnet. Gud plantet
kristendommen i dette jordsmonnet og vi mŒ gŒ tilbake til det for Œ fŒ bibelsk
n¾ring.
Klargj¿ring av skriftene til
Paulus
Paulus er en av de mest
misforstŒtte personer i historien. BŒde kristne og j¿der tror Paulus var en
anti-lov j¿de som etablerte en hedensk gren av kristendommen som var
forskjellig fra hans gamle tro. Vi ser noe annet nŒr vi studerer Paulus'
skrifter ut fra hans hebraisk-j¿diske r¿tter.
Den st¿rste misforstŒelse av
Paulus' skrifter har Œ gj¿re med hans synspunkt pŒ loven og nŒden. I Œrhundrer
har kirken undervist at i det F¿rste Testamentet ble hebreerne frelst ved
loven, men i det Nye Testamentet blir vi frelst ved nŒde og tro.
Fra en Vestlig synsvinkel var
Loven forstŒtt som et legalistisk system av regler som hebreerne mŒtte holde
for Œ oppnŒ frelse. NŒde ble forstŒtt som frihet fra Loven. J¿dedommen med sin
Lov og kristendommen med sin nŒde ble plassert i motsetning til hverandre.
Dette er et Vestlig syn, men det
er ikke Paulus' syn, heller ikke er det hva han mente vi skulle forstŒ fra hans
skrifter. Det hebraiske ordet for lov er TORAH. Det betyr Œ undervise,
instruere, veilede og lede. Torah er Œ undervise mennesker i mŒten Œ gŒ med Gud
pŒ.
(4)
(5) 
Det betyr ikke et legalistisk sett
av regler man mŒ f¿lge for Œ oppnŒ frelse. Konsekvensen av denne misforstŒelsen
har blitt en katastrofe for kirken. Kristendommen ble en lovl¿s religion der
mennesker trodde de kunne bare bekjenne en trosbekjennelse og leve slik de
¿nsket.
Hele det Nye Testamentet er
Torahen som underviser oss i hvordan vi kan gŒ med Gud for Œ leve et rikt
kristent liv.
En bedre etterf¿lger av Jesus. En
annen spennende fordel ved Œ studere vŒre hebraiske/j¿diske r¿tter er nemlig at
vi vil bli bedre etterf¿lgere av Jesus.
Jesus sa til to av sine
etterf¿lgere, "Hvor uforstandige dere er og trege av hjertet til Œ tro alt
det som profetene har talt. MŒtte ikke Kristus lide alt dette og sŒ gŒ inn til
sin herlighet? Idet Han begynte fra Moses og fra alle profetene, utla Han for
dem alt det som er skrevet om Ham Selv i alle skriftene." (Lukas 24:25-27)
Lukas nedtegnet denne historien og
sa videre, "Da ble ¿ynene deres Œpnet, og de kjente Ham igjen. Og Han ble
usynlig for dem. De sa til hverandre: brente ikke hjertet vŒrt i oss da Han
talte med oss pŒ veien, og da Han Œpnet Skriftene for oss?" (Lukas
24:31-32)
NŒr vi blir kjent med vŒre
hebraisk-j¿diske r¿tter, vil den Levende Guds nd Œpne vŒre Œndelige ¿yne sŒ vi
kan kjenne Jesus mer tydelig og intimt. Guds ord vill brenne i vŒre hjerter med
en frisk ild som ikke kan slokkes.
-------------------------------------------------------------------------------------------
KILDE:
http://www.rbooker.com/html/why_christians_should_learn-pa.html
http://www.rbooker.com/html/why_christians_should_learn-pa1.html
Illustrasjoner:
1. James Seward: kvinne salver
Yeshuas f¿tter.
2. James Tissot: Yeshua i
synagogen.
3. En side av Mishne Torah, 1180.
4. Del Parson: Yeshua hyrden
5. Menora i gull, 7-armet
lysestake brukt i templet.