LIGNELSEN OM NAVLESTRENGEN

Utskriftsvennlig PDFversjon

Av Kris Guleng

Jødefolkets kall og utvelgelse er et tema som har opptatt verden både religiøst, teologisk, historisk, politisk og humanitært i århundrer. Hvorfor strides verden utrettelig omkring dette lille ørkenlandet vi kaller Israel? Hva er kjernen i dette lille folkets skjebne og hvorfor stiller de i særklasse verden over til alle tider på grunn av denne lagnaden?

Utallige statsoverhoder, religionsforkjempere, og andre ideologer, har forsøkt å utviske jødefolkets tilstedeværelse på jorden, gjennom forfølgelse, tortur, drap, tvangskonvertering og folkemord. Alle tiders syndebukk. Vi ville få det så godt her i verden, tenker man, – hvis bare ikke jødene stakk kjepper i hjulene for verdensfreden hele tiden.

(1) (2)

Men verdens villedende forestilling om at man så vel kan unnvære jødene vil i siste instans bli dens bane. For verden glefser etter den hånd som gir den føde. Mørket prøver å kvele det eneste lys som kan lette mørkets slør.

Denne verdens posisjon overfor Gud er å ligne med en gravid kvinne. Jorden er et foster i Guds mage. Og vår lille klode er avhengig av åndelig næring fra sin mor. Men hvordan skal moren kanalisere næringen til fosteret?

Morkaken er en massiv næringsbeholder; Guds Ord og Ånd. Fosteret har en navle, et lite sentrum i sin kropp som skal ta inn føde på vegne av hele kroppen. Denne navlen er et bittelite ørkenland; Israel. Og midt i landets midte, en hovedstad; Jerusalem – i sannhet jordens navle (Esek. 38:12, 5:5).

Men morkakens livgivende krefter trenger en kanal. Barnet må ha en navlestreng. En formidler av alt det mor vil gi sitt elskede barn. Denne kanalen er jødefolket, paktsætten. Israels barn er jordens navlestreng som formidler Guds sannhet, kunnskap, kjærlighet, lov, nåde, vilje, vei og rike.

Jødeslekten, av alle jordens slekter, har fått det smertelige og ærefulle oppdrag å lede Guds nærvær til vårt klodefoster. Uten jødefolket - ingen Bibel, ingen tro, ingen frelser, ingen Hellig Ånd, ingen livsbevarende etisk lovgivning, ingen samvittighet, ingen formidler av næring fra hele klodens mor – Livet selv – Gud.

Det er i fosterets navle, Jerusalem, de store guddommelige bibelske begivenheter finner sted. Jødefolkets tempeltjeneste, Jesu liv, død, oppstandelse, himmelfart, og jødefolkets samling fra alle verdenshjørner i vår tid. Gud begynte, fortsatte, og fullfører, sitt åndelige verk på jorden gjennom navlestrengen jødefolket og navlen Jerusalem.

(3)

Messias skal komme tilbake på samme måte som han fór på Oljeberget. Det er her han kommer tilbake for å opprette sitt evige fredsrike. Ikke på denne verdens premisser, men på Guds. ”For hærskarenes Herre skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og foran Hans eldste, i herlighet.” (Jes. 24:23).

Fødselveene er snart forestående. Fødselen kommer; en ny himmel og en ny jord blir skapt på ruinene av den gamle. "På dette berget skal han fortære det sløret som tilhyller alle folkene, og det dekket som er knyttet over alle folkeslagene. Han skal oppsluke døden for evig, og Herren Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal han ta bort sitt folks vanære... På den dagen skal det bli sagt "Se dette er vår Gud! Vi har ventet på Ham, og Han skal frelse oss... På dette berget skal Herrens hånd hvile." (Jes 25:7-10)

Fosteret gjennomgår en transformasjon fra død til liv gjennom fødselen av en ny verden. Det blir til et fullbåret barn i Guds favn, et fullkomment rike der Kongenes Konge skal ha omsorg for det nyfødte barnet i en skjønnhet og herlighet som ingen mennesker i dag har sett. ”Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det har Gud forberedt for dem som elsker Ham." (1. Kor. 2:9)

(4) (5)

Verden har ustanselig forsøkt å klippe over navlestrengen, uvitende om at det er som å sage av den greina man selv sitter på. Men Gud har forhindret verden i å kvele den jødiske åndsflamme. Det er gjennom navlestrengen Gud har åpenbart seg for menneskeheten og det er gjennom den Han kommer tilbake i ny og herlig åpenbarelse.

Ingen mennesker kan klippe over navlestrengen. Det kan bare Gud. Og det gjør han i sin tid, på sin måte, i sin plan. Det er Han som redigerer begivenhetene omkring fødselen. ”...Herrens dag kommer som en tyv om natten... ...som fødselsveene over den som skal føde...” (1. Tess. 5:2-3).

Det er ikke navlestrengen – jødefolket – som er denne verdens problem. Den er redningen. "... for frelsen kommer fra jødene” (Joh. 4:22). ”Dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Også fedrene tilhører dem, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, Han som er over alle, Den evige velsignede Gud.” (Rom. 9:4-5).

Den verden som i dag nekter jødefolket retten til å leve, til å bo i fred i et fedreland, til å forsvare sine grenser, til å stå likeverdig med andre folkeslag uten spott og hat og forfølgelse, til å være det lys det er satt til å være i en mørk verden gjennom formidlingen av Guds Ord, - den verden vil en dag stå ansikt til ansikt med navlestrengens livgiver.

Guds hensikt og veier med jødefolket er ”usporlige”, vi kan ikke spore dem opp med kart og kompass og avdekke dem, de er skjult for oss. Og Hans dommer er ”uransakelige”, vi kan ikke gå dem etter i sømmene og sjekke justisen i Hans vurderinger og avgjørelser. "Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier." (Rom. 11:33)

Vi vet bare at all åndelig begrepsforståelse gitt til verden fra Gud, er kommunisert gjennom jødene. Vi må akseptere at Han valgte å gjøre det slik. Det var Gud som satte navlestrengen der – på vegne av oss alle. For denne unike rollen og tjenesten fortjener jødefolket vår takknemlighet, aktelse, medfølelse, beskyttelse, kjærlighet, velsignelse og forbønn.

Gjennom jødefolket har jorden blitt velsignet inntil denne dag. Det vil den fortsatt bli. Jødefolket er mennesker på godt og ondt akkurat som resten av folkeslagene i verden, men det var denne ætten Gud valgte til å bære frem sannheten om seg selv. Navlestrengen produserer ikke føde, men den formidler den åndsføde fra Gud, som vi ikke kan overleve uten.

"Hvilken fordel har da jøden...? Mye, på alle måter! Først og fremst at Guds Ord ble betrodd dem." (Rom 3:1)

(6)

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Illustrasjoner:

1. En globus med symbolsk "navlestreng".

2. Davidstjernen med en shofar/bukkehorn, jødiske symboler.

3. Tempelberget, Jerusalem by emblem, Vestmuren av templet

4. Leonardo da Vinci: skisse av et barn i livmoren.

5. Ultralydbilde av et foster i livmoren.

6. Guds Ord på hebraisk.