HVORFOR ER IKKE ENOKS BOK I BIBELEN?

Utskriftsvennlig PDFversjon

 

LEAD Technologies Inc. V1.01  Av Guy Malone, oversatt av Kris Guleng.

 

ÓPŒ den tiden sŒ jeg den Gamle Av Dager, mens han satt pŒ sin herlighets trone, mens de Levendes Bok ble Œpnet i hans n¾rhet, og mens alle maktene som var over himlene stod rundt og foran ham.Ó Enoks bok 47:3, (1)

 

(1)     (2)

 

Tekstene i Enoks bok ble funnet i Etiopia i 1768 og ble oversatt til engelsk. Denne oversettelsen er i dag kjent som 1. Enoks bok. Den skapte ganske stor oppstand i akademiske sirkler. 1. Enok har blitt bekreftet Œ ha eksistert som autentisk skrift i utstrakt bruk forut for kirkens tidsalder. De fleste l¾rde daterer den nŒ til 200 f.kr. Mangfoldige kopier ble oppdaget i 1948 i D¿dehavsrullene. Dette har naturligvis forŒrsaket at mange lurer pŒ hvorfor den ikke er inkludert i moderne bibler...

 

Enoks bok forteller beretningen om onde engler som bortf¿rte og paret seg med menneskekvinner. Det resulterte i den hybride rasen som gjennom sekul¾r og bibelsk historie kalles Nefillim (kjemper, KJV).

 

Det er kun de f¿rste fire versene av 1. Mosebok 6 som omfatter beretningen om dette, (se for ¿vrig ogsŒ: 1. Mos. 3:15, 2. Pet. 2:4-6, Juda 6-7). Men 1. Enoks bok sammenfatter denne fortellingen i store detaljer. Der blir det listet opp navnene pŒ 18 ÓforstanderenglerÓ – pŒ 200 – som begikk denne synd.

 

I henhold til teksten underviste disse englene ogsŒ menneskene i Œ Ólage sverd, kniver, skjold og brystplaterÓ, altsŒ metallurgi. De underviste i magisk medisin, utvinning av r¿tter til medisinsk og hallusinogenisk bruk, besvergelser, astrologi, stjernetydning, mŒnekursen, sŒ vel som forf¿relsen av mennesket.

 

PŒ Noas tid Óvar jorden ogsŒ fordervet foran Gud, og jorden var fylt av vold... alt kj¿d hadde fordervet sin vei pŒ jorden.Ó (1. Mos. 6:10-11). Da disse englene ble redd for konsekvensene av det de hadde forŒrsaket, appellerte de til Enok om Œ v¾re mellommann overfor Gud pŒ deres vegne. Men Gud brukte i stedet Enok til Œ levere et domsbudskap imot dem. Gud sa at han ville ikke tilgi dem for at de Ótok seg hustruerÓ, og underviste menneskeheten de magiske kunster og krigerske metoder.

 

(3)       (4)

 

Pastor Chris Ward oppsummerer det slik: ÓI henhold til Enoks bok, ford¿mte Gud englene for at de hadde produsert Nefillim (kjempene). Gud bestemte at de falne engler (vekterne) skulle kastes i Tartarus. Nefillimene ble ogsŒ ford¿mt og det ble bestemt at deres kropper skulle returnere til jorden i fred mens deres sjeler var d¿mt til Œ vandre over jorden bestandig som hvilel¿se Œnder...Ó

 

(Bes¿k Pastor Chris's webside om Enoks bok, der det er en gjengivelse av dialogen mellom Gud og Enok, og "Demonenes Opprinnelse", for mer info:

http://www.logoschristian.org/enoch.html, http://www.logoschristian.org/demon.html)

 

Den ¿kende anerkjennelsen og utbredelsen av denne viktige boken blant teologer bidrar til Œ kaste lys over den utenomjordiske hypotese (ETH) pŒ generell basis.

 

Enok er et eldgammelt skrift som pŒstŒr at engler bes¿kte den eldgamle jorden og forurenset menneskehetens DNA. Dette dreier seg ikke om sanne Órom-aliensÓ, slik mange UFO-kulter pŒstŒr sammen med de popul¾re moderne forfatterne Erick Von DŠniken og Zechariah Sitchin.

 

Selv om denne pŒstanden pŒ enkel mŒte kan fremsettes utelukkende pŒ basis av den kanoniserte Bibel, (http://www.alienresistance.org/bibleabductions.htm) sŒ er Enok ennŒ et vitne imot dŒrlige fortolkere av jordens tidsperiode f¿r vannflommen i 1. Mos. 6.

 

Det faktum at englene ogsŒ ga menneskeheten teknologi som angivelig Óforbedret vŒr raseÓ (vi bruker heller denne teknologien pŒ Œ ¿delegge hverandre, og utsetter oss for Guds dom), - gir straks en mer uhyggelig forstŒelse av dagens UFO-fenomener...

 

(5)    (6)    (7)

 

1. Mosebok 6/Enoks bok                          I dag/En gitt episode av X-files

 

Overnaturlige vesener identifisert            Overnaturlige vesener identifisert

som engler.                                       som utenomjordiske, ET.

 

De tok som hustru Óden de ville haÓ.       Bortf¿relsesfenomener.

 

Hybrid rase kalt Nefillim.                      Tapte fostre, hybrider, kloning.

 

Introduserer destruktiv teknologi,            Roswell-kollisjonen, okkult kunst,

krigsvŒpen, narkotiske stoffer,               new age doktriner, hemmelige

astrologi og trolldom/besvergelser.          kulter, osv.

 

Tilbedt som guder (Annanuki),               Zechariah Sitchin, UFO-kulter,

Nefillim-hybrider ble Óhelter fra              immunitet for bortf¿relses-misbruk,

gammelt av, de navngjetne menn".                   kalt ÓŒndelige veiledere, nedstegne

1. Mos. 6:4.                                       mestereÓ og/eller Órombr¿dreÓ.

Det virkelige grunnlaget for gresk-

romersk gudel¾re.

 

ÓOg Herren sa; Ójeg vil ¿delegge             ÓMen som det var i Noas dager,

mennesket som jeg har skapt                 slik skal det ogsŒ v¾re nŒr

fra jordens overflate...                         Menneskes¿nnen kommer.Ó

Men Noa fant nŒde for Herrens ¿yne.Ó       Matt. 24:37

1. Mos. 6:7-8

 

Mange stiller sp¿rsmŒlene:

 

hvilke andre beviser for Enoks autensitet (som hellig skrift) finnes det? Hvorfor er den ikke i Bibelen i dag? Jesus sa at englene ikke kan ha sex, beviser ikke det denne bokens falskhet?

 

Ideen om at Jesus sa at englene ikke kan ha kj¿nnslig omgang er en veldig vanlig motforestilling mot Enoks bok og den engleforstŒelse man finner i 1. Mosebok generelt sett. Men det er ogsŒ en veldig vanlig mistolkning av hva han faktisk sa. I Matt. 22:30, http://www.alienresistance.org/matt2230.htm, finner vi hva han sa om dette, og med unntak av denne mistolkningen, er det ingen tvil i dag om at Enoks bok var en av de mest utbrette, aksepterte og h¿yt skattede b¿ker i den j¿diske kultur og l¾re i det Œrhundret som ledet frem til Jesu f¿dsel.

 

Vanligvis blir det f¿rst nevnt at Det Nye Testamentes forfatter Judas direkte siterer fra F¿rste Enoks bok – ÓSe Han kommer med ti tusen av sine hellige for Œ holde dom...Ó (1. Enok 2, Judas brev 14-15). I tillegg til dette kommer Ósitatene fra Enok i De Tolv Patriarkers Testamente. Dette viser at pŒ slutten av det andre Œrhundre f.kr, og i l¿pet av det f¿rste Œrhundret f.kr, ble denne boken ansett i bestemte kretser for Œ v¾re inspirertÓ (1).

 

Bortsett fra Judas, Peters og Paulus«bekreftelser av engle/hybrid-fortolkningen, sŒ blir anerkjennelse av 1. Enok Ó...gitt rikelig i Barnabus«Brev, og i det tredje Œrhundre av Clement og Iren¾usÓ (1). Den katolske kirkes Origene – kjent som Óteologiens farÓ – bekrefter bŒde Enoks bok og det faktum at engler kunne, og faktisk levde og bodde, sammen med menneskenes d¿tre. Han til og med advarte imot muligheten for engle- eller nefillim-infiltrasjon av kirken selv. Merkelig nok, mens tusen av hans skrifter fremdeles er vurdert som hellige for dem, sŒ var det dette temaet som stemplet ham som kjetter da den falske ÓdoktrinenÓ om Sets s¿nner ble unnfanget! (2)

 

(8) LEAD Technologies Inc. V1.01    U

 

I tillegg til det, inkluderer fremdeles den egyptiske Koptisk Ortodokse Kirke Enok som kanonisert tekst i Det Etiopiske Testamentet (2). Dette faktum alene skulle b¾re stor tyngde for vestlige kristne, nŒr man ¾rlig studerer Enoks ÓtilfelleÓ. Gitt deres 1900-Œrige historie, det faktum at de aldri ble ÓregjertÓ av Romas teologi, og at de i dag teller over 10 millioner, – det er en meget betydningsfull andel av Kristi Legeme som historisk sett har vurdert 1. Enok som inspirert doktrine.

 

Enkelte i dag, som ikke synes Œ tro pŒ skriftens inspirasjon, pŒstŒr at de fleste hovedtema i Det Nye Testamente ble faktisk ÓlŒntÓ fra 1. Enoks bok. ÓDet ser ut til at kristendommen senere adopterte noen av ideene og filosofiene fra denne boken, inklusiv den endelige dommen, demonbegrepet, oppstandelsen, Messias«komme og messiansk herred¿mme (3). Disse emnene utgj¿r utvilsomt store deler av 1. Enok, og fremstŒr der som fullstendige teologiske emner - allerede 200 Œr f¿r noe annet nytestamentlig skrift.

 

Den kristne forfatteren Stephan Quayle skriver: Ómange Œrhundrer f¿r og etter at Jesus dukket opp i Jerusalem, hadde denne boken blitt velkjent blant det j¿diske fellesskapet, og satte et dypt preg pŒ j¿disk tenkning.

 

Enoks bok ga j¿dene deres solkalender. SmŒtt om senn har den ogsŒ gitt dem forstŒelsen av at den kommende Messias ville v¾re en som hadde hatt en f¿r-eksistens som Gud.Ó (4).

 

(9)       (10)

 

Oversetter RH Charles pŒsto ogsŒ at Ó1. Enoks innflytelse pŒ Det Nye Testamente har blitt st¿rre enn alle de andre apokryfiske og pseudepigrafiske b¿kene sammenlagt.Ó (3).

 

Konklusjonen er pŒ en mŒte uunngŒelig tatt i betraktning Enoks tidsepoke og brede akseptasjon mellom 200 f.kr. og 200 e.kr. - enten kristne forfattere, og spesielt det Nikenske Konsil, plagierte deres teologi direkte fra Enok, eller sŒ er den originale versjonen av Enok ogsŒ inspirert.

 

James H. Charlesworth, direkt¿r for studium av D¿dehavsrullene ved Yale Universitetet, sier i boken ÓDet Gamle Testamentes  Pseudepigrafer og Det Nye TestamenteÓ (Trinity Press International):

 

ÓJeg har ingen tvil om at Enok-tilhengere ansŒ Enoks bok Œ v¾re like fullt ut inspirert som enhver annen bibelsk bok. Jeg er ogsŒ overbevist om at gruppen av j¿der bak Tempelrullene, som med sikkerhet er f¿r-Qumransk, ville ha bed¿mt den til Œ v¾re kvintessensen av Torah (Loven) – det er, i likhet med, og kanskje bedre enn 5. Mosebok. ...Da skulle vi betrakte Pseudepigrafene slik de Œpenbart ble vurdert til Œ v¾re: Guds Œpenbaring til menneskene.Ó (2 og 5).

 

Men kanskje det mest bestemmende argument for 1. Enoks ÓinspirasjonÓ kan gjerne v¾re den j¿diske forstŒelsen av termen ÓMenneskes¿nnenÓ som en Messiansk tittel rommer – ikke egentlig fra vŒr Gammeltestamentlige kanon – men fra Enoks bok! Har du noen gang lurt pŒ hvorfor Jesus henviser til seg selv i evangeliene som ÓMenneskes¿nnenÓ heller enn Guds S¿nn? (2).

 

Av over 100 bruk av frasen Menneskes¿nnen i GT, referer det nesten alltid til ÓnormaleÓ mennesker (93 ganger spesifikt om Ezekiel, og med sikkerhet ikke som Messias!), men er brukt bare Žn gang i hele GT, i en av Daniels himmelske visjoner, som henviser til guddommelighet.

 

Til tross for Det Gamle Testamentes hyppige mangel pŒ guddommelig anvendelse av frasen, sŒ gjengir 1. Enok mange reiser til himmelen, der han bruker tittelen ÓMenneskes¿nnenÓ ustanselig for Œ henvise til den f¿r-inkarnerte Kristus. Av spesiell Messiansk betydning, beskriver Enok f¿lgende scene (2):

 

Englene "forherliger med all sin lovprisningskraft; og Han opprettholder dem i hele denne takksigelseshandling mens de lovpriser, forherliger og opph¿yer ndenes Herres navn til evig tid... Stor var deres glede. De velsignet, forherlighet og opph¿yde fordi navnet pŒ Menneskes¿nnen var Œpenbart for dem.Ó

(1. Enok 68:35-38).

 

Begge disiplene hans, og s¾rlig Sanhedrin, visste hva Jesus egentlig pŒsto - 84 ganger i evangeliene! - da han refererte til seg selv som "Menneskes¿nnen". Denne pŒberopelsen var ansett som innlysende blasfemi av Fariseerne og Saddukeerne, men det er evig liv til alle som bekjenner at Jesus fra Nasaret var, og er, Menneskes¿nnen, Messias, Gud i kj¿d, Israels Hellige, Guds Kristus – Den Herre for hvem hvert kne skal b¿ye seg (Filip. 2:8:10).

 

(11)       (12)  

 

NŒr vi bruker Óvanlige reglerÓ for skrifttolkning, skal vi aldri trekke en bastant doktrine fra bare en passasje i skriften. Ikke sant?

 

Daniels engangsbruk av ÓMenneskes¿nnÓ (Dan. 7:13), ville ikke v¾re tilstrekkelig for Œ pŒberope seg at frasen absolutt er messiansk, s¾rlig med tanke pŒ de andre 107 gangene de ikke er brukt pŒ den mŒten.

 

1. Enok er det manglende Óandre vitneÓ som er n¿dvendig (if¿lge alle regler om fortolkning) for Œ forstŒ frasens doble mening som en evigvarende messiansk tittel.

 

Det har blitt argumentert helt siden Enoks f¿rste engelske oversettelse, at ved Œ bruke denne tittelen som er sŒ kjent for j¿dene, bekreftet Jesus faktisk sannheten i denne boken, at profeten hadde tatt mange reiser til himmelen f¿r sin ÓsisteÓ oversettelse, og at han var den som Enok sŒ der – den f¿r-eksisterende Menneskes¿nn, som Enok profeterte ville d¿mme alle menneskers sjeler.

 

(13)  

 

Interessant nok, Daniel har ogsŒ den eneste GT-bruk av termen ÓvekterÓ som noen ganger refererer til engler (Daniel 4:13, 17, 23, KJV). Strongs Konkordans definerer vekter som en Óbeskyttende engelÓ (Strong«s 5894).

 

ÓDen bestemte karakteren til vekteren (i motsetning til andre vektere i kanon) ser ut til Œ v¾re at den tilbringer mye tid blant mennesker, f¿lger med pŒ hva de foretar seg. Det er ogsŒ interessant Œ legge merke til at begge gangene en av disse englene viste seg for Daniel, gjorde han seg umak Œ notere at det var Óen helligÓ, hvilket indikerer at noen vektere er innordnet Gud mens andre ikke erÓ (4).

 

ÓVekterÓ er Œpenlyst Enoks term for disse englene, og det er funnet ingen andre steder i GT-kanon enn i Daniels bok. PŒ samme mŒte er det nŒr Daniel bruker Enoks term ÓMenneskes¿nnÓ for Œ referere til den f¿r-inkarnerte Kristus. Ved det legger han mer press pŒ tanken om 1. Enoks ekte inspirasjon, og en generell forstŒelse av dets l¾remessige aksept blant bŒde Gammel- og Nytestamentets forfattere.

 

Ved Œ ikke unders¿ke 1. Enok, – om selv bare for sin historiske betydning – gŒr vi glipp av er at den er faktisk mer glimrende enn NOEN ANNEN bok i vŒr kanon, i sin jubeltriumf av Kristus som Konge!

 

Den gir ogsŒ klare, strenge og gjentagende advarsler til de ufrelste om rask ¿deleggelse ved Herrens komme, men er ogsŒ full av forbl¿ffende l¿fter om fremtidig herlighet for de utvalgte! Vi er selvsagt klok nok til Œ holde oss borte fra kjetteri, men... sp¿r deg selv om det som stŒr nedenunder h¿res ut som vrangl¾re? Husk dette ble skrevet minst 200 Œr f¿r Kristus vandret pŒ jorden, og kanskje f¿r Noas f¿dsel:

 

ÓDa skal kongene, prinsene, og alle som besitter jorden, herliggj¿re Ham som har herred¿mme over alle ting, Ham som var skjult; for fra evighet var Menneskes¿nnen skjult, hvilket Den Aller Helligste gjorde i stand i sin krafts n¾rv¾r og Œpenbarte til de utvalgte.

 

Han skal sŒ sine helliges forsamling, og om de utvalgte; og alle de utvalgte skal stŒ foran Ham pŒ den dagen. Alle kongene, prinsene, de opph¿yde, og de som regjerer over jorden skal falle ned pŒ sine ansikter foran Ham og skal tilbe Ham. De skal sette sitt hŒp til denne Menneskes¿nn...

 

Da skal ndenes Herres sverd bli drukkent av dem (de fortapte); men de hellige og de utvalgte skal v¾re trygg pŒ den dagen; heller ikke syndernes ansikt og de ugudelige skal de fra den tid av se. ndenes Herre skal forbli over dem; og med denne Menneskes¿nn skal de v¾re sammen, spise, ligge ned og stŒ opp i all evighet.Ó (1. Enok 61:10-13).

 

Ordrett oversatt fra den Etiopiske av Richard Laurence LL.D.

Erkebiskop av Cashel. Tidligere Professor i Hebraisk ved Universitetet i Oxford.

 

(14)  

 

ÓI mer enn et Œrhundre, har l¾rde og kirkens ¿verste debattert hvorvidt visse evangelier, brever og apokalypser burde v¾re inkludert. For eksempel ble det lenge debattert hvilke som skulle inkluderes i kanon, enten Johannes penbaring eller Enoks bok...Ó Liberty Magazine, 7. des. 1935. (1)

 

SŒ hvorfor er den ikke i Bibelen? Usikkerhet, sŒ vel som flere antall forfattere, og flere lett varierende tekster, er blant de hovedŒrsaker som gis for at Enok ikke ÓgreideÓ Œ komme inn i den generelle anerkjente kanon. I sannhet, den tidlige romerske kirkes Œndelige agenda er mest sannsynlig den endelige Œrsak, imidlertid, og vi skal unders¿ke denne agenda her ogsŒ. La oss likevel begynne med de f¿rste to, f¿r vi beveger oss til de mer tvilende, men h¿yst gyldige ÓkonspirasjonsteorierÓ.

 

ÓEnoks bok var, pŒ samme mŒte som Daniels bok, opprinnelige skrevet pŒ arameisk, og delvis pŒ hebraiskÓ (1). Mens der kan ha v¾rt hebraiske oversettelser gjennom det f¿rste Œrhundre f.kr. (hvilket tidlige kirkeledere kunne, eller ikke kunne, hatt tilgang til), i dag eksisterer bare de etiopiske manuskriptene, sŒ vel som noen ufullendte greske og latinske oversettelser, pluss et arameisk fragment fra D¿dehavsrullene.

 

PŒ den tiden Jesus ble f¿dt, leste den ÓgjennomsnitteligeÓ j¿de den greske Septuaginta-oversettelsen av deres egen Torah (gjort ferdig 200 f.kr.), som et resultat av deres Œr med utenlandsk fangenskap og datidige romerske okkupasjon. SŒfremt en autentisk arameisk versjon dukker mirakul¿st opp i dag, vil det aldri bli noen fullstendig udiskutabel mŒte Œ argumentere for en moderne ÓkanoniseringÓ av 1. Enok, siden originalene er tapt, antakelig for bestandig.

 

Det oppriktige problem som den unge Romerkirken sto overfor i 390 e.kr, nŒr de f¿rst skulle samle dagens Bibel, var at de eksisterende kopiene av 1. Enok varierte, selv om det var med smŒ marginer.

 

ÓUlikt (resten av) Bibelen, som ble varsomt kopiert og sjekket for feil av j¿diske og kristne skrivere gjennom dets historie, er Enoks bok tilgjengelig i et gitt antall gamle manuskripter som i liten grad er ulik fra hverandre... og mange feil har kr¿pet inn... Der er ingen mŒte ved hvilken vi kan vite hvilke versjoner som er korrekt tro mot den originale, og hvilke som er feilutgavene. Siden dette ikke forandrer dets historier pŒ noen betydningsfull mŒte, blir det likevel umulig Œ feste tro eller argumenter til et gitt avsnitt...Ó (4).

 

Selv for de som rettmessig vil argumentere for at Enok urettmessig ble holdt utenfor, sŒ er dette alene en legitim grunn til Œ ekskludere den fra den hellige skrift. NŒr man stŒr overfor oppgaven Œ erkl¾re hva som er, og hva som ikke er, Óinspirert, ufeilbarlig Guds OrdÓ, Œ risikere feilvurdering pŒ grunn av forsiktighet og sikkerhet, mŒ v¾re tilfelle hver gang!

 

(Bare de som ikke tror pŒ overnaturlig inspirasjon, og moderne integritet, av skriften, vil bli misforn¿yd med denne argumentasjonen. Det emnet er altfor langt fra tema til Œ komme inn pŒ her, men vennligst les i det minste dette: http://www.seekye1.com/newage_UFOBible_pt3.htm, f¿r dere misforn¿yd skriver til meg. Dessuten er dette en bra side: http://www.greatsite.com/, med historien om den Engelske Bibelen fra Œr 500 frem til i dag, for de som er interessert i det.)

 

SŒ, selv om 1. Enok er nesten hinsides tvil en ÓinspirertÓ tekst, sŒ kunne de oversatte kopiene, tilgjengelig (antakelig) i 390 e.kr, og s¾rlig de vi har i dag, ikke med noen sikkerhet ogsŒ bli klassifisert som ÓufeilbarligeÓ.

 

Et annet, mindre viktig, men ganske ÓlegitimtÓ emne, er at 1. Enok er faktisk en samlig av minst fire forskjellige Ób¿kerÓ, muligens skrevet av forskjellige forfattere over flere Œrhundrer, og muligens ikke av den sanne Enok fra 1. Mosebok 5.

 

Introduksjonen fra The Artisan Publisher til Enoks bok sier: Ódet kan ikke v¾re noen skygge av tvilÓ om at det er forskjellige forfattere og kanskje til og med tidsperioder representert over tidsrommet i 1. Enok, men at det er ogsŒ Óikke desto mindre, enhet.Ó

 

De tillegger dette den sv¾rt mulige tanken, at etter som Gud reiste opp profeter (etter Malakias...?), mangfoldiggjorde de under trygghet av et h¿yt ansett pseudonym, for Œ unngŒ forf¿lgelse og mulig d¿d fra de religi¿se makthaveres hŒnd, som ikke ¿nsket noen Ónye ordÓ fra Gud (1). Dette kunne vel v¾re tilfelle, men det ville gj¿re Enoks b¿ker intet mindre inspirert av Gud, hvis det var sant.

 

(15)   

 

Bare NT-boken Hebreerbrevet, som er skrevet Œrhundrer n¾rmere Bibelb¿kenes samling med flere sammenpassende manuskripter, har blitt akseptert som kanon med slik usikkert forfatterskap. Uten engang en god solid gjetning pŒ, hvorvidt den er det.

 

Siden den ÓekteÓ Enok i 1. Mosebok 5 ble forflyttet til himmelen – permanent – ville det ikke v¾re uvanlig Œ forestille seg at det ogsŒ var en normal opplevelse gjennom hans levetid. Tross alt sier Bibelen at han vandret med Gud i 300 Œr! (1. Mos. 5:22) De f¿rste 36 kapitlene, som forteller om vekternes fall, er noen ganger bare motvillig tilskrevet Enok (sett i lys av deres f¿r-vannflom historie). Men der er varierte teorier med hensyn til resten av b¿kene.

 

PŒ mye av 1800-tallet ble det argumentert at de gjenv¾rende kapitler var faktisk arbeidet til en tidlig kristen skriver, men disse pŒstander ble avgj¿rende lagt til hvile, da man oppdaget D¿dehavsrullene, likeledes JT Miliks pŒstander om at kapitlene 37-71 var kristne.

 

Charlesworth sier ÓMan finner ikke maken til bredde i felles samstemmighet i nesten ethvert annet granskningsomrŒde; ingen spesialist argumenterer nŒ at 1. Enok 37-71 er skrevet av en kristen person i det f¿rste Œrhundre, og at det kan dateres til etter det f¿rste Œrhundre. (2 og 5) Med dette i bakhodet, mŒ vi igjen fronte det meget reelle dilemma Œ si at enten er Det Nye Testamente blitt Ótrukket utÓ pŒ en naturlig, sekul¾r mŒte fra 1. Enok – uten noen overnaturlig inspirasjon – eller sŒ er 1. Enok og Det Nye Testamentet begge fra Gud.

 

Man har ogsŒ vurdert muligheten av at en enkel forfatter samlet eldre profeters inspirerte arbeider rundt 200 f.kr. og bare la til Enoks navn pŒ dem alle, for Œ sikre en vidstrakt akseptasjon – ÓNeppe en praksis som inngir tillit til tekstenÓ (4).

 

Men i virkeligheten er det ingen hemmelighet akademisk sett at visse kanoniserte GT b¿ker, sŒ vel som Markus evangelium, kan ha v¾rt opprinnelig skrevet av noen andre – eller sŒgar flere inspirerte forfattere. Senere ble de sŒ samlet under inspirasjon av Gud ved en enkel forfatter, som satte enten hans eget eller den originale forfatterens navn til arbeidet.

 

For eksempel, de fleste er enig i at Moses faktisk skrev Jobs historie fra andre eksisterende tekster (eller at han kjente ham personlig), f¿r han skrev 1. Mosebok. De fleste av de st¿rste profetene og historiske b¿kene inneholder klare brudd i tidsperioden, og ble tilslutt samlet mange Œr senere – idet forfatteren Óble henf¿rt av Den Hellige ndÓ (1. Peter 2:21).

 

Kristne trenger Œ komme over den forestillingen om at ÓinspirasjonÓ betyr at forfatteren gikk inn i en slags mystisk transe, men at Gud bare Ógjorde krav pŒ demÓ og skrev Bibelen. Inspirasjon betyr ganske enkelt at de var lydige mot Guds ledelse og skrev det Han sa eller overnaturlig Œpenbarte for dem, eller sŒgar at han veiledet deres granskning, mens han hjalp dem Œ skille sannhet fra feil, med den hensikt Œ skrive en ordnet bokÓ (Luk. 1:3). Her pŒstŒr Lukas at hans evangelium var et utvidet unders¿kelsesprosjekt!

 

Forgjeves har I.D.E. Thomas nylig foreslŒtt en annen mulighet, muligens ikke vurdert i akademiske sirkler, f¿r publikasjonen ÓOmegasammensvergelsenÓ i 1986. Thomas foreslŒr at den som samlet verket kan ha skrevet sin bok fra tekster som opprinnelig var skrevet av Enok selv. I sŒ tilfelle ville det v¾re helt rimelig for en samler Œ knytte Enoks navn til boken, som han hadde stŒtt for materialet til.Ó (4) og (6).

 

Selv nŒr alt dette er nevnt, er dette tross alt ingen ÓrenÓ forklaring pŒ Enoks 1000-Œrige forsvinning fra til og med popul¾r litteratur. Til tross for de ovenfor nevnte grunner til Œ ikke kanonisere boken, er det smertelig tydelig at kirken faktisk undertrykket Enoks bok. Bare ved Œ studere mŒlene og motivene – positive og negative – for den romerske kirke, blir den sanneste Œrsak til at Enok Ófalt i unŒdeÓ tydelig.

 

(16)     (17)

 

(Men pŒ tross av de argumentene som presenteres her, vennligst merk at jeg har ingen intensjon om Œ sverte den tidlige romersk-katolske kirke. Ikke glem at de har gjort verden en utrolig tjeneste ved Œ samle og bevare Guds Ord i 1600 Œr, og for de Œr som ennŒ kommer. Der er en forskjell her; de st¿rste synder og latterligheter de ofte stŒr tiltalt og skyldig for, var ikke de tidligste kirkefedrenes arbeid eller hensikt. Men av det korrupte politiske system som vokste opp i Œrhundrene etter at det romerske systemet hadde tatt form. ÓDet var ikke f¿r hundre Œr senere (5.-7. Œrhundre) at det f¿rste spor av kirkens herred¿mme oppsto, der det var en romersk biskop som hode for kirken, som gjorde det til en offisiell romersk kirke med en funksjon lik den vi har i dag. (7))

 

Realistisk sett, imidlertid, var det ogsŒ et ÓpoengÓ med kanon. MŒlet, og sŒgar den evige funksjon ved Œ samle de tidligste biblene, var ikke bare Œ sortere ut hva som var inspirert av Gud og hva som ikke var det. De hadde ogsŒ den spesifikke hensikt Œ fremme og bevare et solid doktrin¾rt fundament for alle troende i Kristus.

 

Som Paulus mŒtte de lidenskapelig argumentere imot gnostisismen – Ól¾resetningen om frelse gjennom kunnskapÓ (8), eller ideen om at ved Œ oppnŒ ÓoverlegenÓ og/eller ÓskjultÓ kunnskap blir man sikret en h¿yere Œndelig posisjon – i motsetning til enkel lydig tro pŒ Kristus.

 

For Œ argumentere for 1. Enoks Órettmessige plassÓ i dag, uttaler en (tilsynelatende) gnostisk forsvarer: ÓEnok hadde funnet og erfart Gud ansikt til ansikt, noe som gnostikerne strevde for Œ oppnŒ. Kirken sto i motstilling overfor gnostikerne... erfare Gud var tabu... sette et stempel av anerkjennelse pŒ en sŒ spr¿ historie (som Enok) ville f¿re til at for mange mennesker trodde at de kunne oppleve Gud for seg selv, i stedet for Œ gŒ i en kirke og bli fortalt hva de skulle tro... De som opplevde visjoner eller personlig innsikt ble farlige for kirken. De kunne lede mennesker pŒ ville veier ved Œ st¿tte uavhengige tanker eller handlinger.Ó (3)

 

(18)     (19)

 

Det er riktignok ganske vanskelig, Œ seri¿st vurdere dette argumentet, i lys av det faktum at mer vanlig kritikk av katolisismen er at de ÓtilberÓ, eller i det minste kanskje for h¿yt akter, nettopp dem som har hatt dyptgŒende mystisk erfaring med Gud! For den sakens skyld, sŒ er Bibelen ikke annet enn en samling av Óde som erfarte visjoner og personlig innsikt.Ó Det ville blitt en ganske tynn bok hvis alle slike beretninger ble utelatt!

 

Sannheten er at gnostikerne ÓetterstrebetÓ Œ erfare Gud uten Œ kjenne og underlegge seg Kristus eller hans legeme, kirken. Enda i dag er ¿nsket om Œ Óerfare Gud ansikt til ansiktÓ uten Kristi meditasjon (1. Tim. 2:5), ikke bare et ¾rlig fors¿k pŒ Œ unngŒ falsk religion (som det er mye av), men Œ ikke underlegge seg noen Œndelige autoritet i det hele tatt – enten det er Guds kirke, Guds Ord eller sŒgar Guds Kristus!

 

Det burde alltid tas i betraktning at kirken var ikke Romas eller endog menneskenes idŽ. Jesus sa ÓJeg vil bygge min kirke, og helvetes porter vil ikke bestŒ imot denÓ (Matt. 16:18). Den tidlige kirken gjorde rett i Œ stŒ imot gnostisismen, men det begynner med brevene til Paulus og ikke med den romerske kirke. Mange som lidenskapelig fremmer, eller bare trykker opp og selger, 1. Enok i dag, gj¿r det ikke med den hensikt Œ fremme en dypere tro pŒ Guds inspirerte Ord, men heller med den hensikt Œ underminere Bibelens autoritet og s¾rlig kirkens sŒdanne.

 

1. Enoks klare historiske integritet, men Ómangel pŒ inkludering i BibelenÓ, er ofte brukt som ÓspringbrettÓ-argumenter for andre ÓfavorittÓ-vrangl¾reb¿ker, som er utelatt av alle de riktige grunner. Moderne gnostikere er ofte glad i mange andre ÓevangelierÓ (som Tomas og Maria, hvilke begge har uttalelser og teologi som Œpenbart gŒr imot mer troverdige b¿ker som Johannes, Matteus, osv. Hvilket beviser at de ikke var inspirert av Gud). Kort sagt, de typiske gnostiske og New Age argumentene har ingenting Œ gj¿re med grunnen til at Enoks bok ikke ble inkludert i Bibelen eller ikke ble ivaretatt med andre gamle verker. (Den sanne grunnen til det er faktisk mer s¿rgelig...)

 

Ettersom kirken tok form mŒtte den ogsŒ offentlig ta avstand fra og stŒ imot (fra innsiden) modalismens vrangl¾re, hvilken i deler foreslŒr at Jesus Kristus er et skapt vesen – likevel evig, men underlegen i substans i forhold til Gud Faderen.

 

Konsilet i Nikea (http://www.letusreason.org/Trin13.htm) var uttalt interessert i Œ s¿rge for at l¾resetningen om den treenige Gud ble klart uttrykt gjennom kanon, og s¾rlig at det ikke ville bli misforstŒtt av de som ville lese Skriftene.

 

Et annet ÓmotivÓ var Œ ta avstand fraÓpneumatomakereÓ – som godtok Kristi guddommelighet men sa at Den Hellige nd var en upersonlig kraft. Og slik var det, og vi er i dag prisgitt en slags type Luther i det 4. Œrhundre som sto opp for Œ definere Kristi natur og Gud, imot en flom av falskhet.Ó (8)

 

Men i all oppriktighet, nŒr man leser Enok synes der Œ v¾re i de mangfoldige himmelske reiser en fysisk forskjell som noen ganger blir gjort mellom Faderen og den f¿r-inkarnerte S¿nnen. Setningen Óndenes HerreÓ, ÓDen Gamle Av DageÓ, og ÓMenneskes¿nnenÓ brukes sŒ ofte (kanskje vekslende, kanskje ikke) at selv en grundig lesning noen ganger konkluderer med (den l¾remessig akseptable, 1. Kor. 15:24) den evige Guddoms adskillelse.

 

PŒ jorden var Ó...all guddommens fyldeÓ n¾rv¾rende i Jesus Kristus, Óbildet av den usynlige Gud.Ó Men 1. Enok kan i det minste forŒrsake forvirring til forstŒelsen av Guddommen – vanskelig nok Œ fatte selv i dag – pŒ en mŒte som andre forfattere (Moses, Jesaja, Esekiel, Paulus, Johannes) ikke gj¿r nŒr de snakker om deres ansikt-til-anslikt m¿ter med Gud. Selv uten de motstridende manuskriptene, eller mulige flere forfattere, nŒr de tas i betraktning, tror jeg oppriktig at hvis det var et legitimt, tilgivelig motiv for Œ ikke inkludere Enok i Bibelen, sŒ var det dette.

 

Men det unnskylder imidlertid ikke hvorfor vi mŒtte vente 1000 Œr for Œ gjenoppdage denne boken.

 

Med den Hellige Skrifts generelle integritet, og de legitime begrunnelser, kan den tidlige romersk-katolske kirke ha avvist 1. Enok under skalkeskjulet respekt, (pŒ en mŒte tiltalende for moderne kristne akademikere). Men la oss kritisk unders¿ke den virkelige grunnen bak den tvilsomme sensuren av 1. Enok.

 

Der er mange tekster som – selv om de ikke er inkludert i kanon – ikke desto mindre har oppnŒdd sin Ó¾resposisjonÓ, og sŒgar aktelse, blant de ÓvestligeÓ historiske kristne kirker. Blant disse er Apokryfene, (fremdeles inkludert i moderne katolske bibler – og til og med inkludert i den originale King James Bibelen; http://www.amazon.com/exec/obidos/ASIN/0192835254/seekye1comonline). SŒ vel som De 12 Patriarkers Testamente, og skrifter, altfor mange til Œ nevne, av varierende ÓkirkefedreÓ.

 

Alle disse har forblitt i en relativt h¿yprofilposisjon gjennom kirkehistorien, mer eller mindre tilgjengelig for bŒde l¾rde og legmenn til Œ trekke l¾rdom fra nŒr man studerte den gamle opprinnelsen til den kristne tro. Men ikke slik med Enok.

 

Ja, enhver av de ovenfor nevnte, er sikkert Ógode nokÓ grunner, til Œ ha diskvalifisert Enok fra kanoniseringen. Men bare hvis man antar at man ¿nsket det i utgangspunktet...

 

Med alt det bevismateriale vi har, mŒ vi stŒ ved det faktum at 1. Enok ble ikke bare Óavvist mht. kanoniseringÓ. Den ble begravet. Rett og slett undertrykket. Det var hensikten Œ la den gŒ tapt i historien, med alle kopiene ¿delagt eller overlatt til Œ rŒtne 10 etasjer under Vatikanet. Enok var ikke bare Óutelatt fra BibelenÓ. Den ble kastet bort som en dŒrlig vane.

 

Origen hadde rett. Enok ble undertrykket og stemplet som vrangl¾re spesielt for Œ skjule sannheten om de falne englers fortidige, nŒtidige og fremtidige aktivitet pŒ jorden. Glem Roswell. Glem X-files. Den mest vellykkede, utholdende og ¿deleggende ÓdekkoperasjonÓ av ÓsannhetenÓ om vŒr planets hyppige bes¿kere – har kommer fra innsiden av Kirken.

 

ÓFor Guds vrede er Œpenbart fra himmelen imot all ugudelighet og urettferdighet av mennesker, som undertrykker sannheten i urettferdighet.Ó Rom. 1:18.

 

(20)

 

-------------------------------------------------------------------------------------------

 

Kilder:

 

http://www.alienresistance.org/book_of_enoch.htm

 

1) Artisan Publishers, The Book of Enoch (Ethiopic, Richard Laurence trans)

2) Chris Ward: D Min Return of the Watchers tape and/or his Enock Page

    http://www.logoschristian.org/enoch.html

3) The Book Tree, The Book of Enoch

    (Ethiopic, RH Charles trans, Preface by Paul Tice)

4) Stephen Quayle, Aliens & Fallen Angels: The Sexual Corruption of

    the Human Race

5) J.H. Charlesworth; The Old Testament Pseudepigrapha & The New

    Testament

6) I.D.E. Thomas, The Omega Conspiracy

7) "The Nicene Council," Let Us Reason ministries

8) New Advent's Catholic Encyclopedia

 

Illustrasjoner:

 

1. Francisco de Zurbaran: Den evige Far, 1636

2. William Blake: Den Gamle av Dage, 1794

3. George F. Watts: kvinne og vekter/engel.

4. Evelyn De Morgan: kvinne og kjempe/nefillim.

5. En irlandsk kjempe, foto publisert i 1895.

6. Arkeologiske funn av to kjemper i Asia.

7. Foto av moderne "alien"/utenomjordisk vesen.

8. To koptisk ortodokse kirker.

9. Etiopisk Enokiansk kalender.

10. Hebraisk kalender.

11. Peter Paul Rubens: Menneskes¿nnen hos ndenes Herre.

12. Greg Olson: Menneskes¿nnen pŒ sin trone.

13. Erik Hollander: Menneskes¿nnen skal d¿mme verden.

14. Nathan Greene: Menneskes¿nnen pŒ den nye jord.

15. Fragmenter fra D¿dehavsrullene, nr 2 er fra Enoks bok.

16. Vatikanpalasset i Roma.

17. Paven pŒ balkongen i Vatikanet.

18. Ikon av profeten Enok.

19. Ukjent maler: Enok h¿rer fra himlen.

20. Ikon av Den Gamle av Dage.