HVORFOR ER IKKE ENOKS BOK I BIBELEN?

Utskriftsvennlig PDFversjon

Av Guy Malone, oversatt av Kris Guleng.

”På den tiden så jeg den Gamle Av Dager, mens han satt på sin herlighets trone, mens de Levendes Bok ble åpnet i hans nærhet, og mens alle maktene som var over himlene stod rundt og foran ham.” Enoks bok 47:3, (1)

(1) (2)

Tekstene i Enoks bok ble funnet i Etiopia i 1768 og ble oversatt til engelsk. Denne oversettelsen er i dag kjent som 1. Enoks bok. Den skapte ganske stor oppstand i akademiske sirkler. 1. Enok har blitt bekreftet å ha eksistert som autentisk skrift i utstrakt bruk forut for kirkens tidsalder. De fleste lærde daterer den nå til 200 f.kr. Mangfoldige kopier ble oppdaget i 1948 i Dødehavsrullene. Dette har naturligvis forårsaket at mange lurer på hvorfor den ikke er inkludert i moderne bibler...

Enoks bok forteller beretningen om onde engler som bortførte og paret seg med menneskekvinner. Det resulterte i den hybride rasen som gjennom sekulær og bibelsk historie kalles Nefillim (kjemper, KJV).

Det er kun de første fire versene av 1. Mosebok 6 som omfatter beretningen om dette, (se for øvrig også: 1. Mos. 3:15, 2. Pet. 2:4-6, Juda 6-7). Men 1. Enoks bok sammenfatter denne fortellingen i store detaljer. Der blir det listet opp navnene på 18 ”forstanderengler” – på 200 – som begikk denne synd.

I henhold til teksten underviste disse englene også menneskene i å ”lage sverd, kniver, skjold og brystplater”, altså metallurgi. De underviste i magisk medisin, utvinning av røtter til medisinsk og hallusinogenisk bruk, besvergelser, astrologi, stjernetydning, månekursen, så vel som forførelsen av mennesket.

På Noas tid ”var jorden også fordervet foran Gud, og jorden var fylt av vold... alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.” (1. Mos. 6:10-11). Da disse englene ble redd for konsekvensene av det de hadde forårsaket, appellerte de til Enok om å være mellommann overfor Gud på deres vegne. Men Gud brukte i stedet Enok til å levere et domsbudskap imot dem. Gud sa at han ville ikke tilgi dem for at de ”tok seg hustruer”, og underviste menneskeheten de magiske kunster og krigerske metoder.

(3) (4)

Pastor Chris Ward oppsummerer det slik: ”I henhold til Enoks bok, fordømte Gud englene for at de hadde produsert Nefillim (kjempene). Gud bestemte at de falne engler (vekterne) skulle kastes i Tartarus. Nefillimene ble også fordømt og det ble bestemt at deres kropper skulle returnere til jorden i fred mens deres sjeler var dømt til å vandre over jorden bestandig som hvileløse ånder...”

(Besøk Pastor Chris's webside om Enoks bok, der det er en gjengivelse av dialogen mellom Gud og Enok, og "Demonenes Opprinnelse", for mer info:

http://www.logoschristian.org/enoch.html, http://www.logoschristian.org/demon.html)

Den økende anerkjennelsen og utbredelsen av denne viktige boken blant teologer bidrar til å kaste lys over den utenomjordiske hypotese (ETH) på generell basis.

Enok er et eldgammelt skrift som påstår at engler besøkte den eldgamle jorden og forurenset menneskehetens DNA. Dette dreier seg ikke om sanne ”rom-aliens”, slik mange UFO-kulter påstår sammen med de populære moderne forfatterne Erick Von Däniken og Zechariah Sitchin.

Selv om denne påstanden på enkel måte kan fremsettes utelukkende på basis av den kanoniserte Bibel, (http://www.alienresistance.org/bibleabductions.htm) så er Enok ennå et vitne imot dårlige fortolkere av jordens tidsperiode før vannflommen i 1. Mos. 6.

Det faktum at englene også ga menneskeheten teknologi som angivelig ”forbedret vår rase” (vi bruker heller denne teknologien på å ødelegge hverandre, og utsetter oss for Guds dom), - gir straks en mer uhyggelig forståelse av dagens UFO-fenomener...

(5) (6) (7)

1. Mosebok 6/Enoks bok I dag/En gitt episode av X-files

Overnaturlige vesener identifisert Overnaturlige vesener identifisert

som engler. som utenomjordiske, ET.

De tok som hustru ”den de ville ha”. Bortførelsesfenomener.

Hybrid rase kalt Nefillim. Tapte fostre, hybrider, kloning.

Introduserer destruktiv teknologi, Roswell-kollisjonen, okkult kunst,

krigsvåpen, narkotiske stoffer, new age doktriner, hemmelige

astrologi og trolldom/besvergelser. kulter, osv.

Tilbedt som guder (Annanuki), Zechariah Sitchin, UFO-kulter,

Nefillim-hybrider ble ”helter fra immunitet for bortførelses-misbruk,

gammelt av, de navngjetne menn". kalt ӌndelige veiledere, nedstegne

1. Mos. 6:4. mestere” og/eller ”rombrødre”.

Det virkelige grunnlaget for gresk-

romersk gudelære.

”Og Herren sa; ”jeg vil ødelegge ”Men som det var i Noas dager,

mennesket som jeg har skapt slik skal det også være når

fra jordens overflate... Menneskesønnen kommer.”

Men Noa fant nåde for Herrens øyne.” Matt. 24:37

1. Mos. 6:7-8

Mange stiller spørsmålene:

hvilke andre beviser for Enoks autensitet (som hellig skrift) finnes det? Hvorfor er den ikke i Bibelen i dag? Jesus sa at englene ikke kan ha sex, beviser ikke det denne bokens falskhet?

Ideen om at Jesus sa at englene ikke kan ha kjønnslig omgang er en veldig vanlig motforestilling mot Enoks bok og den engleforståelse man finner i 1. Mosebok generelt sett. Men det er også en veldig vanlig mistolkning av hva han faktisk sa. I Matt. 22:30, http://www.alienresistance.org/matt2230.htm, finner vi hva han sa om dette, og med unntak av denne mistolkningen, er det ingen tvil i dag om at Enoks bok var en av de mest utbrette, aksepterte og høyt skattede bøker i den jødiske kultur og lære i det århundret som ledet frem til Jesu fødsel.

Vanligvis blir det først nevnt at Det Nye Testamentes forfatter Judas direkte siterer fra Første Enoks bok – ”Se Han kommer med ti tusen av sine hellige for å holde dom...” (1. Enok 2, Judas brev 14-15). I tillegg til dette kommer ”sitatene fra Enok i De Tolv Patriarkers Testamente. Dette viser at på slutten av det andre århundre f.kr, og i løpet av det første århundret f.kr, ble denne boken ansett i bestemte kretser for å være inspirert” (1).

Bortsett fra Judas, Peters og Paulus´bekreftelser av engle/hybrid-fortolkningen, så blir anerkjennelse av 1. Enok ”...gitt rikelig i Barnabus´Brev, og i det tredje århundre av Clement og Irenæus” (1). Den katolske kirkes Origene – kjent som ”teologiens far” – bekrefter både Enoks bok og det faktum at engler kunne, og faktisk levde og bodde, sammen med menneskenes døtre. Han til og med advarte imot muligheten for engle- eller nefillim-infiltrasjon av kirken selv. Merkelig nok, mens tusen av hans skrifter fremdeles er vurdert som hellige for dem, så var det dette temaet som stemplet ham som kjetter da den falske ”doktrinen” om Sets sønner ble unnfanget! (2)

(8)

I tillegg til det, inkluderer fremdeles den egyptiske Koptisk Ortodokse Kirke Enok som kanonisert tekst i Det Etiopiske Testamentet (2). Dette faktum alene skulle bære stor tyngde for vestlige kristne, når man ærlig studerer Enoks ”tilfelle”. Gitt deres 1900-årige historie, det faktum at de aldri ble ”regjert” av Romas teologi, og at de i dag teller over 10 millioner, – det er en meget betydningsfull andel av Kristi Legeme som historisk sett har vurdert 1. Enok som inspirert doktrine.

Enkelte i dag, som ikke synes å tro på skriftens inspirasjon, påstår at de fleste hovedtema i Det Nye Testamente ble faktisk ”lånt” fra 1. Enoks bok. ”Det ser ut til at kristendommen senere adopterte noen av ideene og filosofiene fra denne boken, inklusiv den endelige dommen, demonbegrepet, oppstandelsen, Messias´komme og messiansk herredømme (3). Disse emnene utgjør utvilsomt store deler av 1. Enok, og fremstår der som fullstendige teologiske emner - allerede 200 år før noe annet nytestamentlig skrift.

Den kristne forfatteren Stephan Quayle skriver: ”mange århundrer før og etter at Jesus dukket opp i Jerusalem, hadde denne boken blitt velkjent blant det jødiske fellesskapet, og satte et dypt preg på jødisk tenkning.

Enoks bok ga jødene deres solkalender. Smått om senn har den også gitt dem forståelsen av at den kommende Messias ville være en som hadde hatt en før-eksistens som Gud.” (4).

(9) (10)

Oversetter RH Charles påsto også at ”1. Enoks innflytelse på Det Nye Testamente har blitt større enn alle de andre apokryfiske og pseudepigrafiske bøkene sammenlagt.” (3).

Konklusjonen er på en måte uunngåelig tatt i betraktning Enoks tidsepoke og brede akseptasjon mellom 200 f.kr. og 200 e.kr. - enten kristne forfattere, og spesielt det Nikenske Konsil, plagierte deres teologi direkte fra Enok, eller så er den originale versjonen av Enok også inspirert.

James H. Charlesworth, direktør for studium av Dødehavsrullene ved Yale Universitetet, sier i boken ”Det Gamle Testamentes Pseudepigrafer og Det Nye Testamente” (Trinity Press International):

”Jeg har ingen tvil om at Enok-tilhengere anså Enoks bok å være like fullt ut inspirert som enhver annen bibelsk bok. Jeg er også overbevist om at gruppen av jøder bak Tempelrullene, som med sikkerhet er før-Qumransk, ville ha bedømt den til å være kvintessensen av Torah (Loven) – det er, i likhet med, og kanskje bedre enn 5. Mosebok. ...Da skulle vi betrakte Pseudepigrafene slik de åpenbart ble vurdert til å være: Guds åpenbaring til menneskene.” (2 og 5).

Men kanskje det mest bestemmende argument for 1. Enoks ”inspirasjon” kan gjerne være den jødiske forståelsen av termen ”Menneskesønnen” som en Messiansk tittel rommer – ikke egentlig fra vår Gammeltestamentlige kanon – men fra Enoks bok! Har du noen gang lurt på hvorfor Jesus henviser til seg selv i evangeliene som ”Menneskesønnen” heller enn Guds Sønn? (2).

Av over 100 bruk av frasen Menneskesønnen i GT, referer det nesten alltid til ”normale” mennesker (93 ganger spesifikt om Ezekiel, og med sikkerhet ikke som Messias!), men er brukt bare én gang i hele GT, i en av Daniels himmelske visjoner, som henviser til guddommelighet.

Til tross for Det Gamle Testamentes hyppige mangel på guddommelig anvendelse av frasen, så gjengir 1. Enok mange reiser til himmelen, der han bruker tittelen ”Menneskesønnen” ustanselig for å henvise til den før-inkarnerte Kristus. Av spesiell Messiansk betydning, beskriver Enok følgende scene (2):

Englene "forherliger med all sin lovprisningskraft; og Han opprettholder dem i hele denne takksigelseshandling mens de lovpriser, forherliger og opphøyer Åndenes Herres navn til evig tid... Stor var deres glede. De velsignet, forherlighet og opphøyde fordi navnet på Menneskesønnen var åpenbart for dem.”

(1. Enok 68:35-38).

Begge disiplene hans, og særlig Sanhedrin, visste hva Jesus egentlig påsto - 84 ganger i evangeliene! - da han refererte til seg selv som "Menneskesønnen". Denne påberopelsen var ansett som innlysende blasfemi av Fariseerne og Saddukeerne, men det er evig liv til alle som bekjenner at Jesus fra Nasaret var, og er, Menneskesønnen, Messias, Gud i kjød, Israels Hellige, Guds Kristus – Den Herre for hvem hvert kne skal bøye seg (Filip. 2:8:10).

(11) (12)

Når vi bruker ”vanlige regler” for skrifttolkning, skal vi aldri trekke en bastant doktrine fra bare en passasje i skriften. Ikke sant?

Daniels engangsbruk av ”Menneskesønn” (Dan. 7:13), ville ikke være tilstrekkelig for å påberope seg at frasen absolutt er messiansk, særlig med tanke på de andre 107 gangene de ikke er brukt på den måten.

1. Enok er det manglende ”andre vitne” som er nødvendig (ifølge alle regler om fortolkning) for å forstå frasens doble mening som en evigvarende messiansk tittel.

Det har blitt argumentert helt siden Enoks første engelske oversettelse, at ved å bruke denne tittelen som er så kjent for jødene, bekreftet Jesus faktisk sannheten i denne boken, at profeten hadde tatt mange reiser til himmelen før sin ”siste” oversettelse, og at han var den som Enok så der – den før-eksisterende Menneskesønn, som Enok profeterte ville dømme alle menneskers sjeler.

(13)

Interessant nok, Daniel har også den eneste GT-bruk av termen ”vekter” som noen ganger refererer til engler (Daniel 4:13, 17, 23, KJV). Strongs Konkordans definerer vekter som en ”beskyttende engel” (Strong´s 5894).

”Den bestemte karakteren til vekteren (i motsetning til andre vektere i kanon) ser ut til å være at den tilbringer mye tid blant mennesker, følger med på hva de foretar seg. Det er også interessant å legge merke til at begge gangene en av disse englene viste seg for Daniel, gjorde han seg umak å notere at det var ”en hellig”, hvilket indikerer at noen vektere er innordnet Gud mens andre ikke er” (4).

”Vekter” er åpenlyst Enoks term for disse englene, og det er funnet ingen andre steder i GT-kanon enn i Daniels bok. På samme måte er det når Daniel bruker Enoks term ”Menneskesønn” for å referere til den før-inkarnerte Kristus. Ved det legger han mer press på tanken om 1. Enoks ekte inspirasjon, og en generell forståelse av dets læremessige aksept blant både Gammel- og Nytestamentets forfattere.

Ved å ikke undersøke 1. Enok, – om selv bare for sin historiske betydning – går vi glipp av er at den er faktisk mer glimrende enn NOEN ANNEN bok i vår kanon, i sin jubeltriumf av Kristus som Konge!

Den gir også klare, strenge og gjentagende advarsler til de ufrelste om rask ødeleggelse ved Herrens komme, men er også full av forbløffende løfter om fremtidig herlighet for de utvalgte! Vi er selvsagt klok nok til å holde oss borte fra kjetteri, men... spør deg selv om det som står nedenunder høres ut som vranglære? Husk dette ble skrevet minst 200 år før Kristus vandret på jorden, og kanskje før Noas fødsel:

”Da skal kongene, prinsene, og alle som besitter jorden, herliggjøre Ham som har herredømme over alle ting, Ham som var skjult; for fra evighet var Menneskesønnen skjult, hvilket Den Aller Helligste gjorde i stand i sin krafts nærvær og åpenbarte til de utvalgte.

Han skal så sine helliges forsamling, og om de utvalgte; og alle de utvalgte skal stå foran Ham på den dagen. Alle kongene, prinsene, de opphøyde, og de som regjerer over jorden skal falle ned på sine ansikter foran Ham og skal tilbe Ham. De skal sette sitt håp til denne Menneskesønn...

Da skal Åndenes Herres sverd bli drukkent av dem (de fortapte); men de hellige og de utvalgte skal være trygg på den dagen; heller ikke syndernes ansikt og de ugudelige skal de fra den tid av se. Åndenes Herre skal forbli over dem; og med denne Menneskesønn skal de være sammen, spise, ligge ned og stå opp i all evighet.” (1. Enok 61:10-13).

Ordrett oversatt fra den Etiopiske av Richard Laurence LL.D.

Erkebiskop av Cashel. Tidligere Professor i Hebraisk ved Universitetet i Oxford.

(14)

”I mer enn et århundre, har lærde og kirkens øverste debattert hvorvidt visse evangelier, brever og apokalypser burde være inkludert. For eksempel ble det lenge debattert hvilke som skulle inkluderes i kanon, enten Johannes Åpenbaring eller Enoks bok...” Liberty Magazine, 7. des. 1935. (1)

Så hvorfor er den ikke i Bibelen? Usikkerhet, så vel som flere antall forfattere, og flere lett varierende tekster, er blant de hovedårsaker som gis for at Enok ikke ”greide” å komme inn i den generelle anerkjente kanon. I sannhet, den tidlige romerske kirkes åndelige agenda er mest sannsynlig den endelige årsak, imidlertid, og vi skal undersøke denne agenda her også. La oss likevel begynne med de første to, før vi beveger oss til de mer tvilende, men høyst gyldige ”konspirasjonsteorier”.

”Enoks bok var, på samme måte som Daniels bok, opprinnelige skrevet på arameisk, og delvis på hebraisk” (1). Mens der kan ha vært hebraiske oversettelser gjennom det første århundre f.kr. (hvilket tidlige kirkeledere kunne, eller ikke kunne, hatt tilgang til), i dag eksisterer bare de etiopiske manuskriptene, så vel som noen ufullendte greske og latinske oversettelser, pluss et arameisk fragment fra Dødehavsrullene.

På den tiden Jesus ble født, leste den ”gjennomsnittelige” jøde den greske Septuaginta-oversettelsen av deres egen Torah (gjort ferdig 200 f.kr.), som et resultat av deres år med utenlandsk fangenskap og datidige romerske okkupasjon. Såfremt en autentisk arameisk versjon dukker mirakuløst opp i dag, vil det aldri bli noen fullstendig udiskutabel måte å argumentere for en moderne ”kanonisering” av 1. Enok, siden originalene er tapt, antakelig for bestandig.

Det oppriktige problem som den unge Romerkirken sto overfor i 390 e.kr, når de først skulle samle dagens Bibel, var at de eksisterende kopiene av 1. Enok varierte, selv om det var med små marginer.

”Ulikt (resten av) Bibelen, som ble varsomt kopiert og sjekket for feil av jødiske og kristne skrivere gjennom dets historie, er Enoks bok tilgjengelig i et gitt antall gamle manuskripter som i liten grad er ulik fra hverandre... og mange feil har krøpet inn... Der er ingen måte ved hvilken vi kan vite hvilke versjoner som er korrekt tro mot den originale, og hvilke som er feilutgavene. Siden dette ikke forandrer dets historier på noen betydningsfull måte, blir det likevel umulig å feste tro eller argumenter til et gitt avsnitt...” (4).

Selv for de som rettmessig vil argumentere for at Enok urettmessig ble holdt utenfor, så er dette alene en legitim grunn til å ekskludere den fra den hellige skrift. Når man står overfor oppgaven å erklære hva som er, og hva som ikke er, ”inspirert, ufeilbarlig Guds Ord”, å risikere feilvurdering på grunn av forsiktighet og sikkerhet, må være tilfelle hver gang!

(Bare de som ikke tror på overnaturlig inspirasjon, og moderne integritet, av skriften, vil bli misfornøyd med denne argumentasjonen. Det emnet er altfor langt fra tema til å komme inn på her, men vennligst les i det minste dette: http://www.seekye1.com/newage_UFOBible_pt3.htm, før dere misfornøyd skriver til meg. Dessuten er dette en bra side: http://www.greatsite.com/, med historien om den Engelske Bibelen fra år 500 frem til i dag, for de som er interessert i det.)

Så, selv om 1. Enok er nesten hinsides tvil en ”inspirert” tekst, så kunne de oversatte kopiene, tilgjengelig (antakelig) i 390 e.kr, og særlig de vi har i dag, ikke med noen sikkerhet også bli klassifisert som ”ufeilbarlige”.

Et annet, mindre viktig, men ganske ”legitimt” emne, er at 1. Enok er faktisk en samlig av minst fire forskjellige ”bøker”, muligens skrevet av forskjellige forfattere over flere århundrer, og muligens ikke av den sanne Enok fra 1. Mosebok 5.

Introduksjonen fra The Artisan Publisher til Enoks bok sier: ”det kan ikke være noen skygge av tvil” om at det er forskjellige forfattere og kanskje til og med tidsperioder representert over tidsrommet i 1. Enok, men at det er også ”ikke desto mindre, enhet.”

De tillegger dette den svært mulige tanken, at etter som Gud reiste opp profeter (etter Malakias...?), mangfoldiggjorde de under trygghet av et høyt ansett pseudonym, for å unngå forfølgelse og mulig død fra de religiøse makthaveres hånd, som ikke ønsket noen ”nye ord” fra Gud (1). Dette kunne vel være tilfelle, men det ville gjøre Enoks bøker intet mindre inspirert av Gud, hvis det var sant.

(15)

Bare NT-boken Hebreerbrevet, som er skrevet århundrer nærmere Bibelbøkenes samling med flere sammenpassende manuskripter, har blitt akseptert som kanon med slik usikkert forfatterskap. Uten engang en god solid gjetning på, hvorvidt den er det.

Siden den ”ekte” Enok i 1. Mosebok 5 ble forflyttet til himmelen – permanent – ville det ikke være uvanlig å forestille seg at det også var en normal opplevelse gjennom hans levetid. Tross alt sier Bibelen at han vandret med Gud i 300 år! (1. Mos. 5:22) De første 36 kapitlene, som forteller om vekternes fall, er noen ganger bare motvillig tilskrevet Enok (sett i lys av deres før-vannflom historie). Men der er varierte teorier med hensyn til resten av bøkene.

På mye av 1800-tallet ble det argumentert at de gjenværende kapitler var faktisk arbeidet til en tidlig kristen skriver, men disse påstander ble avgjørende lagt til hvile, da man oppdaget Dødehavsrullene, likeledes JT Miliks påstander om at kapitlene 37-71 var kristne.

Charlesworth sier ”Man finner ikke maken til bredde i felles samstemmighet i nesten ethvert annet granskningsområde; ingen spesialist argumenterer nå at 1. Enok 37-71 er skrevet av en kristen person i det første århundre, og at det kan dateres til etter det første århundre. (2 og 5) Med dette i bakhodet, må vi igjen fronte det meget reelle dilemma å si at enten er Det Nye Testamente blitt ”trukket ut” på en naturlig, sekulær måte fra 1. Enok – uten noen overnaturlig inspirasjon – eller så er 1. Enok og Det Nye Testamentet begge fra Gud.

Man har også vurdert muligheten av at en enkel forfatter samlet eldre profeters inspirerte arbeider rundt 200 f.kr. og bare la til Enoks navn på dem alle, for å sikre en vidstrakt akseptasjon – ”Neppe en praksis som inngir tillit til teksten” (4).

Men i virkeligheten er det ingen hemmelighet akademisk sett at visse kanoniserte GT bøker, så vel som Markus evangelium, kan ha vært opprinnelig skrevet av noen andre – eller sågar flere inspirerte forfattere. Senere ble de så samlet under inspirasjon av Gud ved en enkel forfatter, som satte enten hans eget eller den originale forfatterens navn til arbeidet.

For eksempel, de fleste er enig i at Moses faktisk skrev Jobs historie fra andre eksisterende tekster (eller at han kjente ham personlig), før han skrev 1. Mosebok. De fleste av de største profetene og historiske bøkene inneholder klare brudd i tidsperioden, og ble tilslutt samlet mange år senere – idet forfatteren ”ble henført av Den Hellige Ånd” (1. Peter 2:21).

Kristne trenger å komme over den forestillingen om at ”inspirasjon” betyr at forfatteren gikk inn i en slags mystisk transe, men at Gud bare ”gjorde krav på dem” og skrev Bibelen. Inspirasjon betyr ganske enkelt at de var lydige mot Guds ledelse og skrev det Han sa eller overnaturlig åpenbarte for dem, eller sågar at han veiledet deres granskning, mens han hjalp dem å skille sannhet fra feil, med den hensikt å skrive en ordnet bok” (Luk. 1:3). Her påstår Lukas at hans evangelium var et utvidet undersøkelsesprosjekt!

Forgjeves har I.D.E. Thomas nylig foreslått en annen mulighet, muligens ikke vurdert i akademiske sirkler, før publikasjonen ”Omegasammensvergelsen” i 1986. Thomas foreslår at den som samlet verket kan ha skrevet sin bok fra tekster som opprinnelig var skrevet av Enok selv. I så tilfelle ville det være helt rimelig for en samler å knytte Enoks navn til boken, som han hadde stått for materialet til.” (4) og (6).

Selv når alt dette er nevnt, er dette tross alt ingen ”ren” forklaring på Enoks 1000-årige forsvinning fra til og med populær litteratur. Til tross for de ovenfor nevnte grunner til å ikke kanonisere boken, er det smertelig tydelig at kirken faktisk undertrykket Enoks bok. Bare ved å studere målene og motivene – positive og negative – for den romerske kirke, blir den sanneste årsak til at Enok ”falt i unåde” tydelig.

(16) (17)

(Men på tross av de argumentene som presenteres her, vennligst merk at jeg har ingen intensjon om å sverte den tidlige romersk-katolske kirke. Ikke glem at de har gjort verden en utrolig tjeneste ved å samle og bevare Guds Ord i 1600 år, og for de år som ennå kommer. Der er en forskjell her; de største synder og latterligheter de ofte står tiltalt og skyldig for, var ikke de tidligste kirkefedrenes arbeid eller hensikt. Men av det korrupte politiske system som vokste opp i århundrene etter at det romerske systemet hadde tatt form. ”Det var ikke før hundre år senere (5.-7. århundre) at det første spor av kirkens herredømme oppsto, der det var en romersk biskop som hode for kirken, som gjorde det til en offisiell romersk kirke med en funksjon lik den vi har i dag. (7))

Realistisk sett, imidlertid, var det også et ”poeng” med kanon. Målet, og sågar den evige funksjon ved å samle de tidligste biblene, var ikke bare å sortere ut hva som var inspirert av Gud og hva som ikke var det. De hadde også den spesifikke hensikt å fremme og bevare et solid doktrinært fundament for alle troende i Kristus.

Som Paulus måtte de lidenskapelig argumentere imot gnostisismen – ”læresetningen om frelse gjennom kunnskap” (8), eller ideen om at ved å oppnå ”overlegen” og/eller ”skjult” kunnskap blir man sikret en høyere åndelig posisjon – i motsetning til enkel lydig tro på Kristus.

For å argumentere for 1. Enoks ”rettmessige plass” i dag, uttaler en (tilsynelatende) gnostisk forsvarer: ”Enok hadde funnet og erfart Gud ansikt til ansikt, noe som gnostikerne strevde for å oppnå. Kirken sto i motstilling overfor gnostikerne... Å erfare Gud var tabu... Å sette et stempel av anerkjennelse på en så sprø historie (som Enok) ville føre til at for mange mennesker trodde at de kunne oppleve Gud for seg selv, i stedet for å gå i en kirke og bli fortalt hva de skulle tro... De som opplevde visjoner eller personlig innsikt ble farlige for kirken. De kunne lede mennesker på ville veier ved å støtte uavhengige tanker eller handlinger.” (3)

(18) (19)

Det er riktignok ganske vanskelig, å seriøst vurdere dette argumentet, i lys av det faktum at mer vanlig kritikk av katolisismen er at de ”tilber”, eller i det minste kanskje for høyt akter, nettopp dem som har hatt dyptgående mystisk erfaring med Gud! For den sakens skyld, så er Bibelen ikke annet enn en samling av ”de som erfarte visjoner og personlig innsikt.” Det ville blitt en ganske tynn bok hvis alle slike beretninger ble utelatt!

Sannheten er at gnostikerne ”etterstrebet” å erfare Gud uten å kjenne og underlegge seg Kristus eller hans legeme, kirken. Enda i dag er ønsket om å ”erfare Gud ansikt til ansikt” uten Kristi meditasjon (1. Tim. 2:5), ikke bare et ærlig forsøk på å unngå falsk religion (som det er mye av), men å ikke underlegge seg noen åndelige autoritet i det hele tatt – enten det er Guds kirke, Guds Ord eller sågar Guds Kristus!

Det burde alltid tas i betraktning at kirken var ikke Romas eller endog menneskenes idé. Jesus sa ”Jeg vil bygge min kirke, og helvetes porter vil ikke bestå imot den” (Matt. 16:18). Den tidlige kirken gjorde rett i å stå imot gnostisismen, men det begynner med brevene til Paulus og ikke med den romerske kirke. Mange som lidenskapelig fremmer, eller bare trykker opp og selger, 1. Enok i dag, gjør det ikke med den hensikt å fremme en dypere tro på Guds inspirerte Ord, men heller med den hensikt å underminere Bibelens autoritet og særlig kirkens sådanne.

1. Enoks klare historiske integritet, men ”mangel på inkludering i Bibelen”, er ofte brukt som ”springbrett”-argumenter for andre ”favoritt”-vranglærebøker, som er utelatt av alle de riktige grunner. Moderne gnostikere er ofte glad i mange andre ”evangelier” (som Tomas og Maria, hvilke begge har uttalelser og teologi som åpenbart går imot mer troverdige bøker som Johannes, Matteus, osv. Hvilket beviser at de ikke var inspirert av Gud). Kort sagt, de typiske gnostiske og New Age argumentene har ingenting å gjøre med grunnen til at Enoks bok ikke ble inkludert i Bibelen eller ikke ble ivaretatt med andre gamle verker. (Den sanne grunnen til det er faktisk mer sørgelig...)

Ettersom kirken tok form måtte den også offentlig ta avstand fra og stå imot (fra innsiden) modalismens vranglære, hvilken i deler foreslår at Jesus Kristus er et skapt vesen – likevel evig, men underlegen i substans i forhold til Gud Faderen.

Konsilet i Nikea (http://www.letusreason.org/Trin13.htm) var uttalt interessert i å sørge for at læresetningen om den treenige Gud ble klart uttrykt gjennom kanon, og særlig at det ikke ville bli misforstått av de som ville lese Skriftene.

Et annet ”motiv” var å ta avstand fra”pneumatomakere” – som godtok Kristi guddommelighet men sa at Den Hellige Ånd var en upersonlig kraft. Og slik var det, og vi er i dag prisgitt en slags type Luther i det 4. århundre som sto opp for å definere Kristi natur og Gud, imot en flom av falskhet.” (8)

Men i all oppriktighet, når man leser Enok synes der å være i de mangfoldige himmelske reiser en fysisk forskjell som noen ganger blir gjort mellom Faderen og den før-inkarnerte Sønnen. Setningen ”Åndenes Herre”, ”Den Gamle Av Dage”, og ”Menneskesønnen” brukes så ofte (kanskje vekslende, kanskje ikke) at selv en grundig lesning noen ganger konkluderer med (den læremessig akseptable, 1. Kor. 15:24) den evige Guddoms adskillelse.

På jorden var ”...all guddommens fylde” nærværende i Jesus Kristus, ”bildet av den usynlige Gud.” Men 1. Enok kan i det minste forårsake forvirring til forståelsen av Guddommen – vanskelig nok å fatte selv i dag – på en måte som andre forfattere (Moses, Jesaja, Esekiel, Paulus, Johannes) ikke gjør når de snakker om deres ansikt-til-anslikt møter med Gud. Selv uten de motstridende manuskriptene, eller mulige flere forfattere, når de tas i betraktning, tror jeg oppriktig at hvis det var et legitimt, tilgivelig motiv for å ikke inkludere Enok i Bibelen, så var det dette.

Men det unnskylder imidlertid ikke hvorfor vi måtte vente 1000 år for å gjenoppdage denne boken.

Med den Hellige Skrifts generelle integritet, og de legitime begrunnelser, kan den tidlige romersk-katolske kirke ha avvist 1. Enok under skalkeskjulet respekt, (på en måte tiltalende for moderne kristne akademikere). Men la oss kritisk undersøke den virkelige grunnen bak den tvilsomme sensuren av 1. Enok.

Der er mange tekster som – selv om de ikke er inkludert i kanon – ikke desto mindre har oppnådd sin ”æresposisjon”, og sågar aktelse, blant de ”vestlige” historiske kristne kirker. Blant disse er Apokryfene, (fremdeles inkludert i moderne katolske bibler – og til og med inkludert i den originale King James Bibelen; http://www.amazon.com/exec/obidos/ASIN/0192835254/seekye1comonline). Så vel som De 12 Patriarkers Testamente, og skrifter, altfor mange til å nevne, av varierende ”kirkefedre”.

Alle disse har forblitt i en relativt høyprofilposisjon gjennom kirkehistorien, mer eller mindre tilgjengelig for både lærde og legmenn til å trekke lærdom fra når man studerte den gamle opprinnelsen til den kristne tro. Men ikke slik med Enok.

Ja, enhver av de ovenfor nevnte, er sikkert ”gode nok” grunner, til å ha diskvalifisert Enok fra kanoniseringen. Men bare hvis man antar at man ønsket det i utgangspunktet...

Med alt det bevismateriale vi har, må vi stå ved det faktum at 1. Enok ble ikke bare ”avvist mht. kanonisering”. Den ble begravet. Rett og slett undertrykket. Det var hensikten å la den gå tapt i historien, med alle kopiene ødelagt eller overlatt til å råtne 10 etasjer under Vatikanet. Enok var ikke bare ”utelatt fra Bibelen”. Den ble kastet bort som en dårlig vane.

Origen hadde rett. Enok ble undertrykket og stemplet som vranglære spesielt for å skjule sannheten om de falne englers fortidige, nåtidige og fremtidige aktivitet på jorden. Glem Roswell. Glem X-files. Den mest vellykkede, utholdende og ødeleggende ”dekkoperasjon” av ”sannheten” om vår planets hyppige besøkere – har kommer fra innsiden av Kirken.

”For Guds vrede er åpenbart fra himmelen imot all ugudelighet og urettferdighet av mennesker, som undertrykker sannheten i urettferdighet.” Rom. 1:18.

(20)

-------------------------------------------------------------------------------------------

Kilder:

http://www.alienresistance.org/book_of_enoch.htm

1) Artisan Publishers, The Book of Enoch (Ethiopic, Richard Laurence trans)

2) Chris Ward: D Min Return of the Watchers tape and/or his Enock Page

http://www.logoschristian.org/enoch.html

3) The Book Tree, The Book of Enoch

(Ethiopic, RH Charles trans, Preface by Paul Tice)

4) Stephen Quayle, Aliens & Fallen Angels: The Sexual Corruption of

the Human Race

5) J.H. Charlesworth; The Old Testament Pseudepigrapha & The New

Testament

6) I.D.E. Thomas, The Omega Conspiracy

7) "The Nicene Council," Let Us Reason ministries

8) New Advent's Catholic Encyclopedia

Illustrasjoner:

1. Francisco de Zurbaran: Den evige Far, 1636

2. William Blake: Den Gamle av Dage, 1794

3. George F. Watts: kvinne og vekter/engel.

4. Evelyn De Morgan: kvinne og kjempe/nefillim.

5. En irlandsk kjempe, foto publisert i 1895.

6. Arkeologiske funn av to kjemper i Asia.

7. Foto av moderne "alien"/utenomjordisk vesen.

8. To koptisk ortodokse kirker.

9. Etiopisk Enokiansk kalender.

10. Hebraisk kalender.

11. Peter Paul Rubens: Menneskesønnen hos Åndenes Herre.

12. Greg Olson: Menneskesønnen på sin trone.

13. Erik Hollander: Menneskesønnen skal dømme verden.

14. Nathan Greene: Menneskesønnen på den nye jord.

15. Fragmenter fra Dødehavsrullene, nr 2 er fra Enoks bok.

16. Vatikanpalasset i Roma.

17. Paven på balkongen i Vatikanet.

18. Ikon av profeten Enok.

19. Ukjent maler: Enok hører fra himlen.

20. Ikon av Den Gamle av Dage.