VOLDENS RØTTER
Utskriftsvennlig PDFversjon

Av Alice Miller, oversatt av Kris Guleng

Alice Miller er en utradisjonell sveitsisk psykoanalytiker som har skrevet en rekke svært markante bøker om hva overgrep gjør mot et barn og rekkevidden av dette i voksen alder. Dette er fra hennes video "The roots of violence". (Oversetter)

I noen år nå, har vi hatt bevis for, at de ødeleggende virkningene etter overgrep mot barn, har sin uunngåelige virkning på samfunnet - et faktum som det fremdeles er forbudt å anerkjenne.

Denne kunnskapen angår hver og en av oss, og - hvis den blir vidt nok frigjort - vil lede til fundamentale forandringer i samfunnet; fremfor alt, hanke inn den blinde fremkomsten av vold.

De følgende 12 punkter er ment å klargjøre min mening:

1) Alle barn er født til å vokse, utvikle seg, leve, elske, og til å gi uttrykk for sine behov og følelser for å beskytte seg selv.

2) For å utvikle seg trenger barn den respekt og beskyttelse fra voksne som tar dem på alvor, elsker dem, og oppriktig hjelper dem til å bli orientert i verden.

3) Når disse livsviktige behovene blir forkludret og barn i stedet blir mishandlet gjennom voksnes behov, ved å bli misbrukt, slått, straffet, utnyttet, manipulert, neglisjert, eller bedratt, uten inngripen fra et vitne, da vil deres integritet bli varig forringet.

4) De normale reaksonene på slik skade vil være sinne og smerte. Men siden barn i disse smertebringende omgivelser forbys å uttrykke sitt sinne, og siden det ville være uutholdelig å kjenne på sin smerte helt alene, blir de tvunget til å undertrykke sine følelser, fortrenge alle minner fra traumet, og idealisere de som er skyldig i overgrepet. Senere vil de ikke huske det som ble gjort mot dem.

(1) (2)

5) Dissosiert (adskilt) fra den opprinnelige årsak vil deres følelser av sinne, hjelpeløshet, desperasjon, lengsel, angst og smerte finne uttrykk i ødeleggende handlinger mot andre (kriminell adferd, massemord) eller mot dem selv (stoffavhengighet, alkoholisme, prostitusjon, psykiske sykdommer, selvmord).

6) Hvis disse menneskene blir foreldre, vil de da ofte rette hevnhandlinger for sin egen mishandling i barndommen mot deres egne barn, som de bruker som syndebukk.

Mishandling av barn er fremdeles gjenstand for positiv respons, og virkelig høyt ansett - i vårt samfunn, så lenge det defineres som barneoppdragelse. Det er et tragisk faktum at foreldre slår sine barn for å unnslippe følelsene som stammer fra hvordan de selv ble behandlet av sine egne foreldre.

7) Hvis mishandlede barn ikke skulle bli kriminelle eller mentalt syke, er det essensielt at de i det minste èn gang i deres liv kommer i kontakt med en person som vet uten noen tvil at feilien ligger i omgivelsene, ikke hos det hjelpeløse, forslåtte barnet.

I denne sammenheng kan samfunnets kunnskap eller uvitenhet bli et instrument i enten å redde eller ødelegge et liv. Her ligger den store mulighet for slektninger, sosialarbeidere, terapeuter, lærere, leger, psykiatere, offentlig ansatte, og sykepleiere, til å støtte barnet og tro på ham eller henne.

8) Hittil har samfunnet beskyttet den voksne og skyldt på offeret. Det har blitt medskyldig i sin blindhet av teorier, ved å fremdeles holde med de pedagogiske prinsippene fra våre oldeforeldre, som går ut på at barna er slu skapninger, dominert av onde drifter, som finner opp historier og angriper sine uskyldige foreldre eller begjærer dem seksuelt.

I virkeligheten er det slik at barn heller legger skylden på seg selv for sine foreldres grusomhet og frikjenner sine foreldre, som de uforandret elsker, fra alt ansvar.

(3) (4)

9) I noen år nå, har det vært mulig å bevise, gjennom terapeutiske metoder, at undertrykte traumatiske opplevelser i barndommen er lagret opp i kroppen og, selv om de er ubevisste, utøver innflytelse også i voksen alder.

I tillegg til det, så har elektronisk testing av fosteret åpenbart et faktum tidligere ukjent for de fleste voksne, at et barn gir respons på og lærer både ømhet og grusomhet helt fra den tidligste begynnelse.

10) I lys av denne kunnskapen, finner man at selv den mest absurde adferd gjemmer sin tidligere skjulte logikk, straks barndommens traumatiske opplevelse ikke lenger trenger å forbli innhyllet i mørke.

11) Vår økte følsomhet med grusomhet som barn blir behandlet med og konsekvensene av slik behandling, inntil nå allment benektet, vil selvfølgelig bringe en slutt på den gjentagende vold fra generasjon til generasjon.

12) Mennesker hvis integritet ikke har blitt ødelagt i barndommen, som ble beskyttet, respektert, og behandlet med ærlighet av sine foreldre, vil bli - både i sin ungdomstid og som voksen - intelligente, ansvarlige, empatiske og høyst følsomme.

(5) (6)

De vil glede seg over livet og vil ikke føle noe behov for å drepe, ikke engang skade andre enn dem selv. De vil bruke sine krefter på å forsvare seg selv, ikke på å angripe andre.

De vil ikke være i stand til å gjøre noe annet enn å respektere og beskytte den som er svakere enn dem selv, inkludert sine egne barn, fordi dette er det de har lært fra deres egen erfaring, og fordi det er denne kunnskapen (og ikke erfaringen med grusomhet) som har blitt lagret opp inni dem fra begynnelsen.

Det vil være ufattelig for slike mennesker at tidligere generasjoner måtte bygge opp en svær krigsindustri for å føle seg trygg og sikker i denne verden.

Siden det ikke vil være deres ubevisste drivkraft i livet å verge seg mot krenkelser opplevd i veldig tidlig alder, vil de være i stand til å håndtere krenkelser i sitt voksne liv mer rasjonelt og mer kreativt.

------------------------------------------------------------------------------------------

Kilde:

http://www.alice-miller.com/video.php

Illustrasjoner:

1. Sint jente viser knyttneven

2. Sint gutt skjærer tenner

3. Gutt påtegnet vampyr-egenskaper

4. Vold mot barn kalt "oppdragelse"

5. Sunn og kjærlig voksen med lykkelig barn

6. En sprudlende glad jente