VOLDENS
R¯TTER
Utskriftsvennlig PDFversjon
Av Alice Miller, oversatt av Kris Guleng
Alice
Miller er en utradisjonell sveitsisk psykoanalytiker som har skrevet en rekke
sv¾rt markante b¿ker om hva overgrep gj¿r mot et barn og rekkevidden av dette i
voksen alder. Dette er fra hennes video "The roots of violence". (Oversetter)
I
noen Œr nŒ, har vi hatt bevis for, at de ¿deleggende virkningene etter overgrep
mot barn, har sin uunngŒelige virkning pŒ samfunnet - et faktum som det
fremdeles er forbudt Œ anerkjenne.
Denne
kunnskapen angŒr hver og en av oss, og - hvis den blir vidt nok frigjort - vil
lede til fundamentale forandringer i samfunnet; fremfor alt, hanke inn den
blinde fremkomsten av vold.
De
f¿lgende 12 punkter er ment Œ klargj¿re min mening:
1)
Alle barn er f¿dt til Œ vokse, utvikle seg, leve, elske, og til Œ gi uttrykk
for sine behov og f¿lelser for Œ beskytte seg selv.
2)
For Œ utvikle seg trenger barn den respekt og beskyttelse fra voksne som tar
dem pŒ alvor, elsker dem, og oppriktig hjelper dem til Œ bli orientert i
verden.
3)
NŒr disse livsviktige behovene blir forkludret og barn i stedet blir mishandlet
gjennom voksnes behov, ved Œ bli misbrukt, slŒtt, straffet, utnyttet,
manipulert, neglisjert, eller bedratt, uten inngripen fra et vitne, da vil
deres integritet bli varig forringet.
4)
De normale reaksonene pŒ slik skade vil v¾re sinne og smerte. Men siden barn i
disse smertebringende omgivelser forbys Œ uttrykke sitt sinne, og siden det
ville v¾re uutholdelig Œ kjenne pŒ sin smerte helt alene, blir de tvunget til Œ
undertrykke sine f¿lelser, fortrenge alle minner fra traumet, og idealisere de
som er skyldig i overgrepet. Senere vil de ikke huske det som ble gjort mot
dem.
(1)
(2) 
5)
Dissosiert (adskilt) fra den opprinnelige Œrsak vil deres f¿lelser av sinne,
hjelpel¿shet, desperasjon, lengsel, angst og smerte finne uttrykk i ¿deleggende
handlinger mot andre (kriminell adferd, massemord) eller mot dem selv
(stoffavhengighet, alkoholisme, prostitusjon, psykiske sykdommer, selvmord).
6)
Hvis disse menneskene blir foreldre, vil de da ofte rette hevnhandlinger for
sin egen mishandling i barndommen mot deres egne barn, som de bruker som
syndebukk.
Mishandling
av barn er fremdeles gjenstand for positiv respons, og virkelig h¿yt ansett - i
vŒrt samfunn, sŒ lenge det defineres som barneoppdragelse. Det er et tragisk
faktum at foreldre slŒr sine barn for Œ unnslippe f¿lelsene som stammer fra
hvordan de selv ble behandlet av sine egne foreldre.
7)
Hvis mishandlede barn ikke skulle bli kriminelle eller mentalt syke, er det
essensielt at de i det minste n gang i deres liv kommer i kontakt med en
person som vet uten noen tvil at feilien ligger i omgivelsene, ikke hos det
hjelpel¿se, forslŒtte barnet.
I
denne sammenheng kan samfunnets kunnskap eller uvitenhet bli et instrument i
enten Œ redde eller ¿delegge et liv. Her ligger den store mulighet for
slektninger, sosialarbeidere, terapeuter, l¾rere, leger, psykiatere, offentlig
ansatte, og sykepleiere, til Œ st¿tte barnet og tro pŒ ham eller henne.
8)
Hittil har samfunnet beskyttet den voksne og skyldt pŒ offeret. Det har blitt
medskyldig i sin blindhet av teorier, ved Œ fremdeles holde med de pedagogiske
prinsippene fra vŒre oldeforeldre, som gŒr ut pŒ at barna er slu skapninger,
dominert av onde drifter, som finner opp historier og angriper sine uskyldige
foreldre eller begj¾rer dem seksuelt.
I
virkeligheten er det slik at barn heller legger skylden pŒ seg selv for sine
foreldres grusomhet og frikjenner sine foreldre, som de uforandret elsker, fra
alt ansvar.
(3)
(4) 
9)
I noen Œr nŒ, har det v¾rt mulig Œ bevise, gjennom terapeutiske metoder, at
undertrykte traumatiske opplevelser i barndommen er lagret opp i kroppen og,
selv om de er ubevisste, ut¿ver innflytelse ogsŒ i voksen alder.
I
tillegg til det, sŒ har elektronisk testing av fosteret Œpenbart et faktum
tidligere ukjent for de fleste voksne, at et barn gir respons pŒ og l¾rer bŒde
¿mhet og grusomhet helt fra den tidligste begynnelse.
10)
I lys av denne kunnskapen, finner man at selv den mest absurde adferd gjemmer
sin tidligere skjulte logikk, straks barndommens traumatiske opplevelse ikke
lenger trenger Œ forbli innhyllet i m¿rke.
11)
VŒr ¿kte f¿lsomhet med grusomhet som barn blir behandlet med og konsekvensene
av slik behandling, inntil nŒ allment benektet, vil selvf¿lgelig bringe en
slutt pŒ den gjentagende vold fra generasjon til generasjon.
12)
Mennesker hvis integritet ikke har blitt ¿delagt i barndommen, som ble
beskyttet, respektert, og behandlet med ¾rlighet av sine foreldre, vil bli -
bŒde i sin ungdomstid og som voksen - intelligente, ansvarlige, empatiske og
h¿yst f¿lsomme.
(5)
(6) 
De
vil glede seg over livet og vil ikke f¿le noe behov for Œ drepe, ikke engang
skade andre enn dem selv. De vil bruke sine krefter pŒ Œ forsvare seg selv,
ikke pŒ Œ angripe andre.
De
vil ikke v¾re i stand til Œ gj¿re noe annet enn Œ respektere og beskytte den
som er svakere enn dem selv, inkludert sine egne barn, fordi dette er det de
har l¾rt fra deres egen erfaring, og fordi det er denne kunnskapen (og ikke
erfaringen med grusomhet) som har blitt lagret opp inni dem fra begynnelsen.
Det
vil v¾re ufattelig for slike mennesker at tidligere generasjoner mŒtte bygge
opp en sv¾r krigsindustri for Œ f¿le seg trygg og sikker i denne verden.
Siden
det ikke vil v¾re deres ubevisste drivkraft i livet Œ verge seg mot krenkelser
opplevd i veldig tidlig alder, vil de v¾re i stand til Œ hŒndtere krenkelser i
sitt voksne liv mer rasjonelt og mer kreativt.
------------------------------------------------------------------------------------------
Kilde:
http://www.alice-miller.com/video.php
Illustrasjoner:
1.
Sint jente viser knyttneven
2.
Sint gutt skj¾rer tenner
3.
Gutt pŒtegnet vampyr-egenskaper
4.
Vold mot barn kalt "oppdragelse"
5.
Sunn og kj¾rlig voksen med lykkelig barn
6.
En sprudlende glad jente